Gå til innhold
☰ Meny

Bli en god venn

Siden vi er skapt i Guds bilde har vi behov for kjærlighet og fellesskap. Derfor er nære, gode, sunne og sterke vennskap essensielle for livene våre.

Gud sa: ”La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss!” (1 Mos 1,26). Gud Far, Jesus og Den hellige ånd levde i en fullkommen kjærlighet uttrykt i et fullkomment fellesskap. Og de ville dele dette fellesskapet med mennesket.

VENNSKAP VOKSER NÅR VI VELGER Å GI.

Jesus hadde også venner, med forskjellig grad av nærhet. Han var venn med tollere og syndere (Matt 11,19). Han brukte tid med dem for at de skulle få del i evangeliet. Et eksempel til etterfølgelse for oss.

Jesus valgte ut de tolv disiplene, som han levde sammen med i tre år. Av disse tolv var det tre – Peter, Jakob og Johannes – som han hadde et nærmere forhold til enn de andre.

I Betania hadde han Marta, Maria og Lasarus, tre søsken som han pleide å besøke når han var i den landsbyen. Disse hadde han et spesielt nært forhold til.

Vi trenger å være grunnfestet i vårt vennskap med Jesus. Faktisk er det slik at bare når han er på førsteplassen, kan relasjonene til andre mennesker bli sunne. Er vi mer avhengige av andre mennesker enn av Jesus, gjør det oss sårbare og svake.

VELG Å GI

Vennskap etableres og vokser når vi velger å gi. Hvordan gjør vi det?

1. VI KAN TA INITIATIV

Jesus gjorde ofte det. Etter at disiplene hadde vært en natt på sjøen for å fiske, ventet han på dem ved stranden. Han hadde laget frokost til dem. En annen gang tjente han dem, og viste sin kjærlighet overfor dem, ved å vaske føttene deres – noe bare slavene brukte å gjøre. Jesus sa:

Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. (Matt 7,12)

I stedet for å vente på at andre skal ta initiativ, så tar vi kontakt: For å ha fellesskap, for å gjøre noe kjekt sammen, for å be sammen eller for å be om tilgivelse slik at det kan bli forsoning og gjenopprettelse.

Å gjøre dette medfører risiko. Vi kan oppleve følelser av usikkerhet og frykt for å bli avvist. Men hvis vi ønsker å investere i en relasjon, må vi ta sjanser. Det er godt å vite at vi ikke har ansvar for den andres reaksjoner.

slik blir du en god venn - sitatbilde

Skal det være gjensidighet og mulig å bygge et vennskap, må begge ta initiativ.

2. VI KAN LYTTE

Enhver skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede. (Jak 1,19)

Å være til stede for en venn, glemme seg selv og lytte, formidler verdien av vennskap.

3. VI KAN LEGGE NED LIVET VÅRT

Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine. (Joh 15,13)

Dette betyr å strekke seg utover det vi vanligvis gjør for en venn når han eller hun virkelig trenger det. Det kan også bety å si sannheten, Guds ord, i kjærlighet for å berge en søster eller bror. Det kan oppleves ubehagelig for begge parter, men: Trofaste er vennens slag. Troløse er fiendens kyss. (Ord 27,6)

4. VI KAN VÅGE Å VÆRE SÅRBARE

Noen er redde for at andre skal få vite hvem de egentlig er, eller hvordan de egentlig har det. Vi kan også være redde for å bli såret dersom vi sier det vi innerst inne tenker og mener.

VI HAR LOV Å ELSKE OSS SELV.

Som kristne kan det være lett å ha en fin fasade. Og det kan være lettere å vise seg som den sterke som hjelper andre, enn å ta imot kjærlighet fra andre. Men det er når vi er ærlige med livene våre, at vi blir knyttet sammen. Fremstår vi alltid som vellykkede, skaper det avstand.

Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd. (1 Joh 1,7)

Tenk at Jesus, Guds Sønn, ga uttrykk for behov! Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes i Getsemane og ba dem inntrengende om å stå med ham i bønn. Han slet seg fra dem, står det (Luk 22,41). Det viser hvor mye han trengte dem akkurat da. Men de sviktet ham.

VI EIER IKKE VENNENE VÅRE.

Det er viktig å være klar over at våre nærmeste venner kan såre oss mer enn våre fiender, fordi vi forventer noe av vennene våre. Så vi må regne med å måtte tilgi dem. Kan hende de ikke ber om tilgivelse, at de ikke ser at det er nødvendig. Vi må tilgi likevel. Jesus tilga både venner og fiender.

5. VI KAN DELE DET VI SELV HAR FÅTT AV GUD

Ved å bruke de gavene og talentene vi har, kan vi være til stor velsignelse i relasjonene våre. Vi kan hjelpe han eller henne til å bli den personen Gud har tenkt.

6. VI MÅ GI FRIHET OG SETTE GRENSER

Vi eier ikke vennene våre. Vi har ingen rett til å kontrollere dem eller stille krav. Vi må holde dem i en åpen hånd. Ikke noe menneske verken kan, eller skal, møte alle behovene våre. Det kan bare Gud. Og når vi søker ham først, vil han sørge for behovene våre på det relasjonelle området også.

Du skal elske din neste som deg selv. (Matt 22,39)

Vi har lov å elske oss selv. Det handler ikke om å være selvopptatt og egoistisk, men å ta hensyn til egne behov – å sette grenser. Kjærligheten gir både frihet og respekterer andres grenser.

Vennskap kan også produsere dårlig frukt, som baktalelse, sjalusi og sløvhet. Vi blir derfor advart mot det:

Dårlig selskap ødelegger gode vaner. (1 Kor 15,33)

Det tar tid, og det kan være utfordrende, å utvikle sunne, gode, nære og sterke vennskap. Men gleden, tilfredsstillelsen og velsignelsen det gir, er så mye større.

Se, hvor godt og vakkert det er når brødre (og søstre) bor sammen! (…) For der gir Herren velsignelse, liv til evig tid. (Sal 133,1 og 3)

Teksten er hentet med tillatelse fra Sennep.net. Den ble opprinnelig publisert i en lengre utgave i FOLK 4-2013.