Gå til innhold
☰ Meny

Snart gifte meg


Hei! Jeg skal snart gifte meg, og har fått noen tanker som gjør meg litt bekymret. Jeg er redd han ikke liker hvordan jeg ser ut. Vi er begge kristne, med felles verdier og mål, så jeg tror vi passer godt sammen.

Jeg turte å si til han at jeg sliter med å tro at han elsker meg for den jeg. Jeg tror at han velger å elske meg, (fordi kjærlighet er et valg, ikke en følelse) men er usikker om han egentlig liker meg!

Det tok lang tid før han ville ha meg, og han var veldig usikker. Han sier at han gradvis så hvor godt hjerte jeg har, og at det gjorde at han ville ha meg. Jeg vet at det er innsiden som teller, så det er jo positivt, men likevel kjenner jeg på at jeg har lyst å oppleve å være med noen som syntes jeg er veldig vakker i tillegg.

Det kan hende dette kommer frem fordi jeg har mye vonde tanker om meg selv. Har slitt med spiseforstyrrelser tidligere, og har da funnet all verdien min i utseende. Jeg er bedre nå, men sliter fortsatt litt med selvbilde.

Han har sagt at begge vi vet at ingen av oss er modeller. Men jeg syntes han er kjekk og tror han kunne klart seg bra som modell! Haha så jeg hadde vel håpa på at han tenkte det samme tilbake, selv om jeg vet at jeg ikke har noe modell utseende.

Det kjennes litt teit og barnslig at dette plager meg. Tror dere det er vanlig at mannen syntes den han gifter med er den vakreste? (Både ute og inni?) Er det for mye å forvente at han skal syntes jeg er skikkelig vakker, og ikke «bare» attraktiv? Kan det hende jeg er skada av alle romantiske filmer hvor mannen stort sett er obsessed med kvinnen, og syntes hun er den fineste i verden?



Hei deg

Takk for ærlige og nære spørsmål og takk for at du våger å være så åpen. Det er en utrolig spennende tid du er i og beskriver, der viktige valg er i ferd med å bli tatt. Så bra at du våger å ta dine tanker og følelser på alvor og at du også involverer andre i det – det er forbilledlig!

Du sier at dere er på en plass der du opplever at dere har samme verdier og retning, deler troen på Jesus og at du opplever at dere er en god match. Nå nærmer det seg et avgjørende punkt - bryllup og avgjørelsen om å gi seg til hverandre i ekteskap og love å bli hos hverandre til døden skiller ad.

Utfordringen du sier at du kjenner på er en usikkerhet på hvorvidt han synes du er vakker når det kommer til utseende. Her nevner du både egen bakgrunn med vonde opplevelser knyttet til dårlig selvbilde, at du har hentet (for?) mye verdi i utseende og spiseforstyrrelser – og at du fortsatt sliter med selvbilde. I tillegg trekker du frem «modell-utsagn» fra han som ikke oppleves bekreftende på at han synes du er vakker, og som bidrar til usikkerhet. Du kjenner at du ønsker at han også synes du er vakker når det kommer til utseende, men er usikker på hvor viktig/normalt dette er. Du påpeker blant annet at kjærlighet handler om valg, ikke følelser.

Som første respons på dette har vi lyst å si at vi synes du gjør deg mange gode refleksjoner. Du klarer både å se på deg selv og dere litt utenfra, og samtidig være ærlig med dine indre ønsker og det du kjenner på. I tillegg våger du å være åpen om det. Det er veldig bra.

Lengselen etter å bli oppfattet som vakker – og den vakreste – av den som en elsker og vil gi seg til, tenker vi ikke bare er en legitim lengsel – men en Gudegitt lengsel. Høysangen for eksempel er ganske utmalende på dette feltet i sin feiring av kjærligheten. Og selv om kjærlighet dypest sett sitter i viljen og valget om å elske den andre, betyr det på ingen måte at den ikke handler om følelser. Det gjør den i høyeste grad. Valget kommer jo av at en oppfatter den andre som vakker og valget opprettholdes ved å stadig gjenoppdage den andres skjønnhet – både i tanke- og følelsesliv. Er valget fundamentet, er det likevel mye mer som utgjør huset og skaper liv i det.

Høysangen beskriver blant annet kjærligheten som noe som vekkes (Høys. 2,7 og 3,5) og beskriver to mennesker som lar seg beruse av hverandres skjønnhet. Dette inkluderer i høyeste grad også utseende. Men i et bibelsk perspektiv er ikke dette skilt fra det indre. Hele mennesket henger sammen. Derimot er det vi mennesker som ofte prøver å ta ting fra hverandre og så gjerne sammenligne. Hvis du tar kroppsdel for kroppsdel og sammenligner, er du jo nesten dømt til å tape. Det er hele mennesket som er vakkert – hver kroppsdel henger sammen med helheten.

Så til de konkrete spørsmålene du kommer med. Du spør om det er vanlig at mannen synes den han gifter med er den vakreste? (Både ute og inni?)

Vi tenker at det primært er to måter en oppfatter noe (eller noen) som vakker. Den første er den umiddelbare opplevelsen av at noe/noen er vakkert fra første øyekast. Den andre er gjennom en modningsprosess der en over tid og med kjennskap synes at noe/noen blir vakrere og vakrere. Det er forskjell på å se et smil som en bare blir utrolig sjarmert av og et smil som en kjenner mye av historien/assosiasjonen/gleden/smerten som ligger bak.

Det er veldig ulikt hvordan første møte og førsteinntrykket er i en kjæresterelasjon. For noen var det gjerne opplevelse av å møte den vakreste de noen gang hadde møtt, men for de fleste var det nok ikke det. Det som derimot skjer, er at den andre over tid blir vakrere etter hvert som vennskapet og kjennskapen går dypere og gjennom kjærligheten som en får gi og motta. Dette kan vokse langt inn i ekteskapet. Når dette siste ikke skjer finner man som regel ut at det ikke er topp match. Dessverre tror vi mange kan legge for stor vekt på den tidlige «forelskelse ved første blikk»-opplevelsen og i for liten grad vektlegge det som kommer mer gradvis og som en må jobbe for å finne. Sier litt mer om det under neste spørsmål.

Det sagt så tror vi svaret må bli både ja og nei.

Det finnes de som oppriktig mener den en gifter seg med er den vakreste som finnes. Det handler som regel om hele personen, men viktigheten av ulike faktorer vil variere fra person til person. Samtidig finnes de som i større grad velger at «denne personen er den rette for meg» eller «denne personen er den beste jeg kunne fått» og gjennom å dyrke forholdet opplever at den andre blir vakrere og vakrere. Hvem som får det beste ekteskapet er vel så mye avhengig av hvordan man dyrker forholdet, som hvor på spekteret mellom de to over en plasserer seg selv.

Les: Soul mates? 

Vi sniker inn det siste spørsmålet og tar det andre til slutt. Du spør: Kan det hende jeg er skada av alle romantiske filmer hvor mannen stort sett er obsessed med kvinnen, og synes hun er den fineste i verden?

Vel, skada er et sterkt ord. Men det er nok ingen overdrivelse å si at Hollywoods bilde av hva et forhold er og hvordan det utvikler seg er en forenkling og forvrengning av bildet Bibelen tegner. Mens Hollywood vektlegger primært fysisk attraksjon, dyrker forelskelsesfølelsen uten forpliktelser og lar mellommenneskelig kjærlighet nærmest ta Gud sin plass som kilde til mening og tilfredsstillelse, tegner Bibelen et annet og rikere bilde.

I det bibelske perspektivet finner mennesket sin mening, helhet og tilfredsstillelse i Gud – ikke i et annet menneske. Bare Gud er den som virkelig vet hvem du er og kan bekrefte din verdi, bare han kan dypest sett gi mening og tilfredsstillelse. Sann skjønnhet løftes fram som noe som kommer innenfra – fra, valg, karakter, tanker, følelser og holdninger – denne indre skjønnheten er noe han gjenoppretter i oss steg for steg når vi lever i relasjon med Han (Rom 12,2). Denne indre skjønnheten vil også over tid prege kroppen og utseende vårt – uansett utgangspunkt. Hans liv i oss og gjennom oss gjør oss vakrere – ikke på Hollywood-vis - men etter Gud bilde.

Forhold og ekteskap er da å gi seg til hverandre – ikke på grunn av mangler – men for å glede seg sammen som en Guds gave til hverandre. Og for å skape en trygg ramme fylt av kjærlighet og respekt der nytt liv får de beste vilkårene til å vokse opp. På sitt beste vil følelsene bruse mot hverandre og en nærmest jubler/gråter over hvor heldig (velsignet) en er, og på det verste vil en tilgi, holde ut, se det beste i - og tro det beste om hverandre.

Les: Frykten for å være mislykket   

Spørsmålet som gjenstår er så om det er for mye å forvente at han skal synes jeg er skikkelig vakker, og ikke «bare» attraktiv? (Her antar vi du mener utseendemessig)

Igjen et godt spørsmål. Om det oppstår i første møtet eller om det modnes frem etter hvert – er det at en fysisk (eller ytre-sett) oppleves som vakker også selvsagt viktig. Hva kan du forvente? Her tenker vi det er to grøfter å falle i. Den første er dersom han ikke synes du er fysisk vakker/attraktiv – og ikke opplever at det er endring/modning på dette feltet. Det kan fort føre til at han i liten grad bekrefter deg utseendemessig, føler seg tiltrukket av deg og kanaliserer seksuell oppmerksomhet mot deg. Den andre grøften er avhengigheten av at du alltid må være den fysisk sett vakreste som fins. Det er utrolig sårbart når en tenker på endringer på kroppen du ikke kan styre (aldring, sykdom/skader, andre ting) og som på en eller annen måte kan eller vil komme.

Det er du som til syvende og sist må velge hvor viktig dette er for deg. Vi vil likevel komme med noen tips siden du spør:

La Gud få vise deg mer av hvem du er – Ingen kan bekrefte deg og gi deg verdi som Gud – verken kjærester eller andre. Gud har tross alt skap deg. Han er også en mester i å lege tidligere sår. Kjenner du en kristen leder/sjelesørger du har tillit til, kan det å spørre om å få møtes noen ganger over tid og prate og be med denne være veldig nyttig. Kurs som «Hjertefokus» hvis du har hørt om det, kan også være veldig god hjelp.

Er bekreftelsene eller vurderingene hans viktigst? Noe godt skjer i og mellom dere når han bekrefter hvor vakker han synes du er, og når han på ulike måter gjør det over tid. Det en setter søkelys på vokser. Er det viktig å rangere deg i forhold til andre og hvor vakker du fremstår – eller er det viktigere at han ser og bekrefter det som er vakkert i og med deg uavhengig av andre?

Les : Sammenligning 

Vær åpen med kjæresten – Våg å si at du ønsker/trenger at han også bekrefter at du er vakker for han fysisk. Det kan jo tenkes at han bevisst holder igjen på dette området, da det virker som fokus på utseende kan ha vært usunt viktig for deg tidligere? Våg å prate ærlig om dette også. Snakk om hvordan dere kan bekrefte hverandre på en sunn måte som skaper mer gnist. Prøv å lytt mer etter hva han ser i deg enn hva han eventuelt ikke ser.

Og samtidig er det også viktig at du tar jobben med å bygge opp ditt eget selvbilde slik at du vet at du er verdifull og god nok slik du er. Da vil du ikke være så avhengig av stadig bekreftelse for å føle deg vel. Det kan være slitsomt for en partner å måtte ha ansvar for å for at du skal føle deg god nok ved hele tiden å gi deg komplimenter. Det kan også som nevnt skje ting som gjør at det ytre utseende endrer seg (alder, sykdom, ulykker) og da er det viktig at vekten for kjærligheten og tiltrekningen ikke hovedsakelig ligger på det ytre.

Les: Bygg opp selvfølelsen, Gjenspeilet i Gud og Min verdi 

Dette ble et langt svar, men vi håper det kan gi hjelp og noen utfyllende perspektiver. Lykke til!

 

Med vennlig hilsen GuttogJente.no