Gå til innhold
☰ Meny

All in!

For noen uker siden var jeg på pokerkveld hos noen venner. Stemningen var på topp, og jeg prøvde så godt jeg kunne å få til den unike balansen mellom å bløffe, satse og holde hodet kaldt. Som vanlig gikk det bare en viss periode, og da blindsen etterhvert var større enn chip-beholdningen min, endte min deltakelse med en «all in», som jeg tapte.

All in. For de som ikke er så bevandret i poker-begrepene, betyr det at du satser alt du har igjen av chips. Enten vinner du, og får tilbake langt mer enn du satset, eller så taper du. I det siste har jeg tenkt en del på dette begrepet, ikke i forhold til pokerspillet, men i forhold til mitt eget liv.

LES OGSÅ: Hva HAR du?

Jeg er en kristen. Det vil si at jeg har valgt å gjøre noe så sinnsykt som å tro på noe jeg ikke kan se. Noe jeg ikke har håndfaste bevis for at eksisterer. Jeg tror at noe som heter Gud har skapt verden, og at greia, meningen med livet, er å følge han. At den eneste måten man kan bli virkelig, virkelig lykkelig, er ved å leve livet i henhold til dette. Kall meg gjerne svak. Kall meg gjerne fanatisk. Eller naiv. Uansett: Dette er det jeg har valgt. Og det har fått konsekvenser for hvordan jeg lever. Det har fått konsekvenser for hvordan jeg tenker om meg selv, og hvordan jeg tenker om andre. Det har noe å si for hvordan jeg bruker tiden min, pengene mine. For valgene jeg tar. Jeg har valgt å la de ordene Jesus en gang sa om hvordan en burde leve, være en rettesnor, en slags manual, for mitt eget liv. Fordi jeg tror det er RETT. Fordi jeg har valgt å tro, og når jeg har valgt det, må jeg og leve i forhold til det. Jeg har gått all in med livet mitt.

LES OGSÅ: Guds nåde er større enn alt! 

Men dagens samfunn gjør det tøffere å være annerledes. Det å stå for noe som får konsekvenser for måten vi lever på, blir sett på som gammeldags og konservativt. Samfunnet sier: Du skal være FRI! Du skal gjøre som DU vil. Lev i nuet, ha deg SELV i sentrum. Tanker om underordning og forpliktelse er avleggs. Ingen skal fortelle deg hvordan du skal leve, stå i mot alt som kan oppfattes som regler! Og er det noe som på noen som helst måte kan oppfattes som et hinder for DIN egen selvutfoldelse; forkast det!

Dessverre ser jeg mange unge kristne bli dratt med i denne feilaktige tankegangen. Så klart skal vi ha det gøy, leve livet, kose oss og fremme egne interesser, men alt for mange inngår kompromiss med sin egen overbevisning. Sakte men sikkert kommer tanken: Kan Bibelen egentlig taes seriøst, så gammel som den er? Har egentlig Jesus noe med hvordan jeg lever livet mitt? Er det egentlig så farlig, hvordan vi lever?
JA, JA, og JA!

LES OGSÅ: Behov for bekreftelse

Ja, Bibelen sier faktisk noe om livet ditt. For eksempel: Den sier faktisk at som troende bør du vente med sex til du har funnet én person du vil dele dette med, og at det bør skje innad i ekteskapet. Selv om det er en fullstendig absurd tanke for resten av samfunnet – Bibelen har ikke forandret seg. Og ja, den sier faktisk at du som kristen bør holde deg for god til å misbruke alkohol, selv om den norske kulturen forteller deg at du er treigkjedelig og kjip hvis du ikke drikker. Og den sier en hel del andre ting, ment som en hjelp til å leve slik Gud vil du skal. Og min oppfordring, til deg som kaller deg kristen:

Tør å være annerledes! Har du først valgt å tro at Jesus er tingen, så lev i henhold til det! Gå all in! Jeg forstår ikke logikken i å velge å tro på noe, hvis en ikke velger å leve i forhold til det. Hvis din egen tro ikke har nok innvirkning på deg til å leve et annerledes liv, hvor blir det da av troverdigheten til det du driver med? Vær et radikalt menneske. Tør å stå for det du har valgt, både i ord, og i handling. Vær en som påvirker samfunnet rundt deg, ikke la samfunnet påvirke deg.