Gå til innhold
☰ Meny

Driver med selvskading


Heihei!
Jeg er en jente på 16 som akkurat har begynt med selvskading. Det er en ganske så lang historie som ligger bak som jeg ikke skal gå inn på nå. Men jeg lurer på om det er alvorlig? Når jeg har sett andre som gjør det, har jeg alltid tenkt at det er virkelig er alvorlig og sånt. Men når jeg selv står midt oppi det, virker det ikke alvorlig i det hele tatt. Jeg føler det hjelper meg mere og mere for hvert kutt jeg lager med tapetkniven. Jeg gråter mindre om kvelden fordi på en måte noen av tårene blir erstatta med kutt. Har allerede blitt ganske avhengig. Kan ikke gå en dag uten å skrape opp armene mine. Jeg har slutta å bruke kortarma topper for jeg er så redd for at noen skal oppdage det. Det er ingen som vet om det, og det skal det heller ikke bli, har jeg bestemt meg for. Mamma for eksempel hadde frika helt ut og det ville blitt stor oppstandelse i familien. Og jeg vil jo ikke at noen skal kaste bort krefter på å bekymre seg for meg! Hvordan ska jeg håndtere alt dette? Trur det blir veldig vanskelig å slutte!



Svar 23.03.2020
Hei kjære jente 16 år.

Det er trist å høre at du har begynt å bruke selvskading som ventil for følelsene dine. Det kan som du sier gjøre deg ganske så avhengig siden du ikke føler at det er så farlig og siden du føler at det hjelper.

Du sier at du har en lang historie, men mange ganger vet man ikke helt selv hvorfor man skader seg. Det er mange slik som du som holder selvskadingen skjult fordi de ikke vil ha noe styr og fokus på det, og fordi det kan være vanskelig å forklare og snakke om og man er redd for å bli misforstått.

Selv om det kan være vanskelig å snakke om, er det likevel det det aller beste du kan gjøre. Det å finne ord på følelsene sine og snakke om det er en mye bedre ventil enn å skade seg. Det å snakke vil kunne gi deg en varig lindrende effekt i motsetning til kutting som bare virker lindrende en kort stund og som ikke vil ta bort årsaken til den indre smerten du kjenner på.

Det er viktig at du snakker med noen om det. Selv om du ikke tror eller føler at det vil hjelpe, vil det hjelpe deg etter hvert. Vi anbefaler at du finner en voksen du stoler på, det kan være foreldrene dine eller en annen i familien, en helsesøster, lege eller læreren på skolen. Du kan også ringe hjelpetelefonen til Kirkens SOS 815 33 300

Så når du spør hvordan du skal håndtere alt dette, vil vi altså si at første skritt er å snakke med en voksen du stoler på, helsesøster eller en lege. Helsesøster kan du finne på skolen din, eller på helsestasjon for ungdom (søk opp på internett om det er helsestasjon i din kommune). Du kan også gå til fastlegen din eller legevakten. Du kan kanskje være redd for å bli misforstått, men de er vant til å snakke om slike ting og vil ikke synes at det er rart at du ikke helt har forklaring på det du gjør. Alle disse vet hvordan de skal hjelpe deg videre med det som er den egentlige årsaken til selvskadingen din.


Vennlig hilsen GuttogJente.no