Gå til innhold
☰ Meny

Er det min oppgave å gjøre vennene mine kristne?


Hei!
Jeg er en jente på 17 år som lurer på om jeg burde vert et bedre kristent forbilde for venninnene mine. (Jeg er helt åpen om at jeg er kristen og er ikke på noen måte flau av det) Det jeg lurer på er om det er min oppgave å gjøre venninnene mine kristne. Kristne ønsker jo å få flest mulig til å ta imot jesus, men når jeg føler venninnene mine er veldig ikke-kristne, skal jeg liksom fortsatt få dem til å tro på gud? er det min oppgave å gjøre dem kristne selv om jeg aldri tror di kommer til å i det hele tatt tenke på å ta imot gud? ( Håper dette ikke er et urelevant spørsmål! )



Svar 23.08.2020

Hei!

Så fint at du er opptatt av at venninnene dine skal få ta imot Jesus!

Vi forstår godt at det kan virke som en umulig oppgave å nå inn med budskapet om Jesus til mennesker som ikke tror på ham og som synes å leve godt uten Gud. Men i følge Bibelen er det i utgangspunktet umulig at noe menneske skal komme til tro på Jesus og ta i mot ham. For slik vi er i oss selv, er vi syndere og står i mot Gud og hans vilje (Rom. 8, 7-8).

Det er faktisk ingen av oss mennesker som finner på å tro på Jesus uten at Gud selv er begynt å virke i oss (Joh. 6, 44; 1, 12-13). Det at vi er blitt kristne, skyldes at Gud har skapt tro i hjertene våre.

Den hellige ånd skaper tro i oss mennesker gjennom budskapet om Jesu liv, død og oppstandelse (Rom 10, 17). Gud bruker altså vårt vitnesbyrd om Jesus til å nå inn til våre medmennesker – når og hvor han vil. Det er ikke sikkert vi får se så store resultater her og nå. Men det lyset som stråler frem gjennom oss i dag, kan Gud bruke til å nå inn hos mennesker også senere i livet deres.

Å gjøre andre mennesker kristne er altså noe vi verken kan eller skal streve med. Det vi først og fremst er kalt til, som kristne i møte med verden, er å ikke skjule det lyset vi har fått i Jesus Kristus. Det er virkelig flott at du tør være så åpen om troen din med venninnene dine - fortsett med det. Når vi i livet sammen med Jesus lar han få prege oss i det daglige, og ikke prøver å skjule dette for menneskene rundt oss, vil vi leve "som en by på toppen av et fjell". Og lyset fra Jesus vil lyse klart til dem vi omgås (Matt. 5, 14-16).

Så har vi jo også fått et stort løfte om at Jesus vil høre vår bønn når vi ber (Joh. 14, 13-14). Legg med frimodighet venninnene dine frem for Gud i bønn, og inviter dem med på kristne arrangement hvis det er naturlig.

Så kan kanskje Paulus' ord til korinterne også få være til trøst og oppmuntring for oss:

"Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves" (1. Kor. 15, 58).


Vennlig hilsen Guttogjente