Gå til innhold
☰ Meny

Føler meg mislykket


Jeg er misslykket. Ikke nekt for det. Du kjenner meg ikke.

Det jeg prøver å si, er at jeg har det ganske vondt. Jeg føler meg så dum! Hvis jeg treffer nye mennesker så får jeg ofte høre at jeg er kjedelig, og sier ikke noe. Det er sant også. Jeg er kjedelig. Jeg har få venner, og ingen av de få er gutter. Jeg har aldri hatt en gutt som venn. Hvis jeg er ute blandt andre, føler jeg meg alltid ukomfortabel. Alle snakker sammen bortsett fra meg. Jeg står der helt stille uten å komme på noe å si. Jeg prøver å finne på noe å si, men finner ingenting. Jeg får lyst til å gråte. Jeg må holde det inni meg, og det er vondt. Ofte når jeg har tid for meg selv, så gråter jeg. Det er godt. Hvis jeg er helt alene hjemme, så hender det at jeg skriker. Også at jeg snakker med meg selv. Det føles så rart, men også litt godt. Er jeg gal? Venner. Jeg drømmer om å ha en venn jeg deler alt med og sier alt til. Det har jeg ikke. Bortsett fra Gud da. Men han føles ikke så levende. Jeg snakker til ham, men jeg får jo ikke sånne svar som jeg får når jeg snakker med et menneske.

Hva skal jeg gjøre med livet mitt?



Svar 23.08.2020

Hei Kjære deg.

Det er vanskelig for oss å vite hvorfor du tenker så triste tanker om deg selv, men det er vondt å høre at du føler deg dum og utrygg når du er sammen med andre. Som du sier, så kjenner ikke vi deg , og derfor lurer vi på hvorfor du kan slå så bestemt fast at du er mislykket. Hvordan vet du det? Hvem har sagt det til deg? Du sier det som om det er fakta, samtidig nevner du kommentarer du har fått og sier at du føler deg dum . Mange ganger kan vi blande sammen følelser og fakta, og folks meninger og fakta. Det er dessverre mange ungdommer som strever med selvbildet og selvtilliten sin og som føler seg dum, ensom og mislykket. Selvbildet forandrer seg stort sett hele tiden, og det bildet man har av seg selv er nok ofte verre enn slik omverden ser deg. Man kan føle seg usynlig og kjedelig, mens egentlig så ser de rundt deg hvor koselig og snill du er. Men det man tenker om seg selv påvirker hvordan man oppfører seg blandt andre. Når man er utrygg og har liten tro på seg selv, blir man lett taus og stille når man er sammen med andre. Og jo mer man tenker på det, jo mindre kommer man på å si. Og de erfaringene du har med å ikke få det til, vil gjøre deg enda mer usikker neste gang, slik blir det en vond sirkel.

Du kan gjøre ting selv for å få et bedre selvbilde og et mer realistisk bilde av hvem du egentlig er. Men det aller beste er å snakke med helsesøster eller en annen voksen du stoler på, slik at de kan hjelpe deg til å komme ut av de vonde tankene du nå har. Når du holder disse triste tankene for deg selv, bare vokser de og det blir så fullt inni deg at du får behov for å både skrike og gråte. Snakk om det til noen voksne, for da får du lette litt på det indre trykket. Du trenger hjelp til å forstå at selv om du ikke er perfekt, så er du bra nok, og selv om du er litt stille og beskjeden i noen sammenhenger så gjør ikke det så mye. Når du blir tryggere på deg selv, at du er bra nok slik du er, så blir det uansett lettere å være deg selv. Og hvordan skal du forvente at andre aksepeterer deg, om du ikke aksepterer deg selv? Det du tenker om deg selv, smitter over på de rundt deg.

En metode for å dempe kaos i tanker og følelser, kalles Psykologisk førstehjelp og Hjelpehånden. Hjelpehånden er en praktisk måte for rydding og sortering av negative tanker og følelser og hjelp til å finne mer hjelpsomme tenkemåter. Du kan laste ned hjelpehånda som en app dersom du har iPad.

Les også svaret vi har til en annen med lignende følelser som deg: Hva er poenget med å leve Andre artikler som går på samme tema kan også være til hjelp for deg: Min verdi / Du er unik / Hvordan bygge opp selvbildet?Aldri god nok

Vennlig hilsen GuttogJente.no