Gå til innhold
☰ Meny

Skulle hatt hjelp av barnevernet, men det fungerer ikke


Hei!
Jeg er usikker på hvordan jeg skal si det, men jeg tror kanskje mat og kropp er blitt litt vel vanskelig. Det er for så vidt greit når jeg ”vil” det, men jeg er på en måte bundet til det, tror jeg. Jeg har slitt med mat/trening/kropp, depresjoner, angst, osv osv i meget lang tid nå. Psykologbehandlingen (som jeg forresten syns er litt syndig – stoler ikke på Gud? Er dette synd?) begynner endelig å fungere, men det hjelper dessverre ikke så mye likevel.
Jeg er helt overbevist om at jeg egentlig skulle hatt hjelp av barnevernet, men barnevernet vårt suger skikkelig – så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre? Begynner å miste den ene voksne jeg stoler på da jeg går ut av ungdomsskolen nå - mister min kjære sosiallærer som virkelig kan bedre alt uansett hva det er. Hva skal jeg gjøre gjennom sommeren og til høsten? Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å fullføre vgs på noen måte, men har samtidig veldig lyst å studere, jobbe, og få en stor familie. Går det an å ha kontakt med barnevern i nabokommunen, og er det synd å ikke ville bo hjemme med foreldrene sine?



Hei kjære deg.

 Du har mange bekymringer, og det er aldri godt å bære på slike bekymringer alene.

For det første; det er ikke synd å gå til psykolog. Det betyr ikke at man ikke stoler på Gud. Gud bruker mennesker til å hjelpe oss, både leger, psykologer, barnevern og andre. Det er heller ikke synd å ikke ville bo hjemme. Når du strever med tankene dine slik du gjør, trenger du noen rundt deg som kan hjelpe deg, både til å endre tankene dine, men også til å finne frem til rett behandling i helsevesenet.

 Du sier at du har en sosiallærer på ungdomsskolen som er til god hjelp, kanskje denne personen også kan hjelpe deg til å finne en ny hjelper i videregående. Kanskje dere sammen kunne kontaktet helsesykepleier på skolen du skal begynne for å få etablert en kontakt allerede nå. Kanskje er det Helsestasjon for ungdom i nærheten av der du bor, som du kan oppsøke uavhengig av skolen din. Uansett, så er det er lurt av deg å fortsette hos psykologen din. Det er ikke alltid at man føler det hjelper der og da, men på sikt vil du oppleve at du har fått verktøy til å tenke og velge annerledes.

 Å jobbe med tankene tar alltid lang tid, og det er ikke så lett å måle om det hjelper sånn fra gang til gang. Psykologen vil sikkert også være tilgjengelig for samtaler i skoleferien, utenom ferieukene sine.  Psykologen din vil også ha kunnskap om hvilke andre steder du kan få hjelp, dersom du trenger noe hjelp i forhold til familien din, enten det er fra barnevernet eller et familievernkontor. I Norge er vi så heldige å ha mange ulike hjelpeinstanser, og det er viktig at du ikke mister motet og gir opp, men tar imot all hjelp du kan få til du er blitt sterk og selvgående.

 Når det gjelder om du kan ha kontakt med barnevern i nabokommunen fordi du ikke har tillit til det lokale barnevernet kjenner vi ikke helt til hvordan mulighetene er for dette. Vi anbefaler deg å spørre sosiallæreren, psykologen eller helsesøster på skolen om de kan hjelpe deg å finne ut av dette. Du kan også få råd på alarmtelefonen for barn og unge på telefon 116111.

 Lykke til.

 
Vennlig hilsen GuttogJente.no