Gå til innhold
☰ Meny

Vil ikke ha barn


Jeg er en jente på 19 år som ikke vil ha barn. Familien min og vennene mine tror det er fordi jeg er egoistisk og kaldhjertet. Mamma sier at jeg aldri kommer til å bli gift, og det kan hun ha rett i, men det sårer meg at jeg blir sett på som unormal. Den egentlige grunnen til at jeg ikke ønsker barn er at jeg har hatt en tøff barndom som jeg fortsatt sliter med. Bare å se andre barn minner meg om barndommen min og kan gjøre at jeg har mareritt mange netter etterpå. Jeg ser for meg at å se mine egne barn ville forsterket denne effekten.

Sett bort fra barndommen min, synes jeg fortsatt det er tankeløst av folk å tro at alle som ikke vil ha barn er hjerteløse. Å oppdra et barn er en alvorlig oppgave som ikke må tas for lett på. Man har ansvar for et annet menneskes liv, og må sørge for at barnet får kjærlighet, gode verdier etc. Ikke alle er egnet til dette, og ikke alle ønsker dette ansvaret. Jeg tror ikke jeg vil bli en god mor for mine barn når jeg aldri egentlig har ønsket dem. Er det virkelig galt av meg å tenke slik? Er jeg et dårlig menneske fordi jeg ikke vil utsette uskyldige barn for et liv hvor de vil føle seg uønsket? De har ikke bedt om å bli født.

Mange folk vet ikke engang hvorfor de vil ha barn. Jeg tror ikke grunnen til at de ønsker barn er fordi de har så mye omsorg å gi, men heller fordi de vil ha en mini-utgave av seg selv. Det finnes mange barn som trenger et hjem. Dersom folk vil ha barn av de riktige grunnene, kan de heller adoptere.

Problemet er at jeg ikke ønsker å leve alene resten av livet, og jeg vet at jeg må lete lenge for å finne en mann som ikke vil ha barn. Dersom jeg skulle finne en slik mann, vil jeg uansett risikere å bli gravid. Er det synd å fjerne livmoren? Og finnes det i det hele tatt kristne menn som ikke ønsker å få barn?



Svar 28.07.2020

Hei Jente på 19

Takk for spørsmålet ditt. Det er trist å høre at både familien din og vennene dine oppfatter deg som egoistisk og kaldhjertet, det tror vi ikke du er. Det er heller ikke godt når mamma sier at du aldri kommer til å bli gift eller at andre ser på deg som unormal. Ingen har rett til å snakke nedsettende om deg selv om de er uenige med deg. Det er vondt å ha det slik at man får mareritt om vanskelige opplevelser fra barndommen, og det er ikke vanskelig å forstå at du er bekymret for å få barn når du har hatt en så tøff barndom.

Det er bra at du forstår at det er en alvorlig oppgave å få barn, du har helt rett i at man ikke skal ha en lettvint holdning til å ta ansvaret for et annet menneskes liv. Det er ikke galt å tenke at det vil være vanskelig for deg å være mor slik du nå har det, og det er ikke galt å ikke ønske seg barn, særlig ikke når man bare er 19 år gammel.

Vi forstår at du har lyst til å gifte deg selv om du ikke ønsker deg barn. Det er helt greit å ønske å vente med å få barn når man gifter seg, og når man har fått en kjæreste man kan tenke seg å dele livet med er det viktig å snakke sammen også om slike ting. Hvis begge er innstilt på å ikke få barn med det første er det ikke galt å bruke prevensjon for å unngå å bli gravid. Og mange ektepar har det godt sammen et langt liv uten noen gang å få barn. Samtidig er det ikke slik at prevensjon er en garanti for at man aldri vil bli gravid, det hender at prevensjonen ikke fungerer som planlagt. Derfor bør man også ha tatt en avgjørelse om at et barn alltid skal være velkommen hvis man blir gravid selv om det ikke var planlagt. Så hvis man ser på det som en katastrofe å bli gravid bør man også vente med å gifte seg.

Du spør om det er synd å fjerne livmoren. Fjerning av livmoren kan føre til komplikasjoner og gjøres ikke for å bli steril. Men det er mulig å kutte egglederne hvis en kvinne er helt sikker på at hun ikke lenger vil kunne bli gravid. På samme måte som det ikke er en synd å bruke prevensjon, er det heller ikke en synd å bli sterilisert. Men heller ikke sterilisering er en hundre prosent sikker garanti mot graviditet, og aldersgrensen for et slikt inngrep er i Norge 25 år. Man anbefaler ikke sterilisering med mindre man er absolutt sikker på at man aldri noen gang ønsker å bli gravid etter inngrepet. Vi anbefaler deg ikke å gjøre et slikt inngrep før du er godt voksen, siden du kan forandre deg mye fra du er 25 til for eksempel 40, og da er det for sent å angre.

Når man sliter med slike vonde ting fra fortiden kan det også være vanskelig å gå inn i et parforhold og etter hvert ekteskap. De tingene du forteller om viser at du bærer på mye som er tungt fra din egen barndom. Vi tror det er viktig at du finner noen du kan snakke med og få hjelp til å bearbeide de vanskelige opplevelsene dine. Du kan snakke med fastlegen din for å få henvisning til psykolog eller en psykiatrisk poliklinikk, du kan også oppsøke en erfaren sjelesørger eller pastor/prest som du har tillit til. Mange har hatt god erfaring med kurs slik som for eksempel Hjertefokus (www.hjertefokus.no) for å få hjelp til å ta imot helbredelse for sårene på innsiden. Mange mennesker har opplevd at de gjennom en slik prosess får bearbeidet fortiden og kan se på livet med nye øyne.

Kanskje vil du også en dag oppleve at du er blitt så fri fra dine egne vonde minner at du er blitt trygg på at også du kan være en god mor. Uansett er det viktig at du ikke hører på dem som snakker nedsettende om deg. Du er fantastisk skapt og har en Far i himmelen som er stolt av deg, han ønsker også at du skal få bearbeidet det som er vanskelig og få nytt håp for fremtiden.

Lykke til!

Vennlig hilsen GuttogJente.no