Hei. Jeg lurer på om det er galt med assistert befruktning i forhold til Guds ord? Svigerinne kan ikke få barn fordi mannen hennes ikke produserer sædceller. De er kristne. Har ikke hatt sexuell omgang før ekteskapet. De visste ingenting om at de aldri kunne få barn sammen. Mannen hennes ønsker ikke at hun skal få barn av en annen mann gjennom assistert befruktning, fordi han vil føre slekten videre, noe han ikke kan. Jeg er gift med broren til denne mannen. Vi er også kristne. Vi har tenkt på om min mann kunne være sædgiver for at svigerinne kan få assistert befruktning OG at slekten blir ført videre, som jo er viktig for broren til mannen min. Vi er usikre på om dette er imot Guds lover. Hva med våres barn, de kommer til å ha halvsøsken, de aldri skal få vite om. Og hva med mannen min, kommer han kanskje til å få vanskelige følelser at hans barn skal vokse opp hos broren. Jeg føler situasjonen er innviklet. Min svigerinne ønsker seg så veldig å få barn, derfor prøver vi å se etter løsninger.
Mvh rådvill kvinne
Hei og takk for spørsmålet!
Dette er helt naturlig å oppleve ufrivillig barnløshet som vanskelig, siden vi mennesker i utgangspunktet er skapt slik at vi kan gifte oss og stifte familie. Mange opplever en stor sorg når de oppdager de ikke kan få barn, og det er ikke uvanlig å ha et sterkt ønske om å føre slekten videre. At dere ønsker å finne løsninger for bror og svigerinne er derfor forståelig.
Tidligere var adopsjon eller å bli fosterforeldre det eneste alternativet hvis man ikke kunne få egne barn. Men i moderne tid har det kommet nye tilbud til par som er barnløse, blant annet assistert befruktning, der man bruker sæd fra en donor i stedet for mannen som ellers ville vært barnets biologiske far. Da er det viktig å tenke gjennom hva slike løsninger innebærer, ikke bare for foreldrene, men også for barnet som blir født.
Siden metoder som assistert befruktning og sæddonasjon ikke var utviklet da Bibelen ble skrevet, finnes det naturlig nok ingen bibelsteder som direkte omtaler disse metodene. På Bibelens tid var det imidlertid ikke bare foreldrenes ønske om å få barn og føre slekten videre som var avgjørende. Uten pensjonsordninger og alle velferdsordningene vi har i vår del av verden, var barn den eneste sikkerheten mange hadde for å gå alderdommen i møte uten fattigdom og sult.
I gamle stamme- og ættesamfunn levde storfamiliene i stor grad sammen. Moseloven inneholdt en forskrift som skulle sikre at barnløse enker også fikk mulighet til å få barn ved at den avdøde mannens bror var forpliktet til å gifte seg med enken og sikre henne etterkommere (5 Mosebok 25,5-6). Men dette var altså et pålegg om ekteskap, og det påla mannen å ta ansvar for enken og familien hennes, noe som ikke kan sammenliknes med sæddonasjon og assistert befruktning. Moseloven gjelder ikke for oss som lever etter at Jesus døde på korset og stod opp igjen.
Norsk lov åpner for sæddonasjon og assistert befruktning på visse vilkår som du kan lese om på informasjonssiden til Bioteknologirådet. Her står det blant annet at behandlende lege skal gjennomføre en medisinsk og psykososial vurdering av paret som søker om assistert befruktning, slik at barnet skal sikres en god og trygg oppvekst. I Norge skal identiteten til sæddonor være hemmelig for paret, og donoren skal heller ikke selv få vite hvilket barn han er opphav til. Samtidig sier loven at at norske barn som er unnfanget med donorsæd har rett til å få vite donorens identitet når de fyller 18 år. Dette betyr at et slikt scenario som du skisserer, der mannens bror donerer sæd, ikke vil være tillatt i Norge. Noe av årsaken til denne lovgivningen omkring donorsæd er blant annet de problemstillingene du selv tar opp om følelsesmessige forhold og halvsøsken som ikke vet om hverandre.
Selv om det oppleves vanskelig å ikke kunne få egne biologiske barn, er det viktig å reflektere over hvorfor man vil ha barn. Bibelen er tydelig på at barn er en gave fra Gud (Salme 127,3), men det er ingen rettighet å få barn. I dagens samfunn er det en betydelig fare for at man ensidig setter fokuset på de voksnes ønske om å få barn, og ikke på hva som er best for barna. Selv om det i dag er juridisk lovlig å få assistert befruktning med donorsæd, så har barnet rett til å få vite donorens identitet når det er blitt 18 år. Det kan være en stor belastning for barnet å få vite at det har en donor som far, som barnet har rett til å få vite hvem er, men som etter norsk lov ikke har noen rettigheter eller plikter overfor barnet.
Selv om det kan være mange utfordringer ved å adoptere barn eller bli fosterforeldre, er dette alternativer som vil medføre langt færre etiske utfordringer enn assistert befruktning. Noen spørsmål å reflektere over kan være: Kan det være like meningsfullt, eller kanskje til og med mer meningsfullt å bli gode foreldre for barn som på grunn av omsorgssvikt, fattigdom eller andre grunner ikke kan vokse opp hos sine egne biologiske foreldre? Hvor viktig er det egentlig at “mine gener” føres videre? Kan vi bli like glad i adoptivbarn som biologisk “egne” barn?
Bibelordet i Jakob 1,27 kan kanskje være til ettertanke:
"En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden."
Vennlig hilsen GuttogJente.no