Bare gutter som sliter med porno?
Jeg møtte «Ellen» i 20-årene. En av mange som sliter, en av få som tør å snakke om det.
Skrevet av: Tove Karin Sandve fra Itro.no. Brukt med tillatelse.
Det begynte med onani. Så ble det mer stimulerende sammen med seksuelle scener i bøker. Så begynte hun å lete etter pornografi på nett.
Oftere og oftere.
Det fikk mer og mer makt over henne. Det ble trigget av alt fra kjedsomhet til ensomhet og tristhet. En tilgjengelig, deilig og effektiv flukt. Alltid etterfulgt av skam, skyldfølelse og bønn om tilgivelse.
Dette må ingen vite
Hun var leder for en bibelgruppe. Leder på leir. Med i en tjenestegruppe i menigheten. Kunne hun egentlig være det?
– Dette kan ingen få vite om, da ville ingen hatt meg der. Hun forteller at hun skammet seg. Følte seg konstant uverdig. Hun burde jo ha kunnet tatt seg sammen? Selvfordømmelse, skyldfølelse og skam var en stor del av det.
– Jeg tenkte ofte at Gud var skuffa og fordømte meg. Nåden gjaldt vel dette også, men det var bare såvidt.
Avhengig?
Det tok noen år før Ellen skjønte hun var avhengig. At dette klarte hun ikke å komme ut av selv. Hun bestemte hundrevis av ganger at «dette er siste gangen».
– Jeg visste alltid at dette slet mange gutter med, men jeg var veldig sikker på at jeg var den eneste kristne jenta som drev med dette, sier Ellen.
Det forsterket mye av skammen og gjorde det enda viktigere å holde det hemmelig.
Likevel hadde hun lyst å si det til noen. Men hvordan skulle hun tørre det? Og hvem kunne hun si det til?
Fri!
Det var forbønn etter møtet. Ellen forteller at akkurat denne kvelden kjente hun på en veldig trang til å bli bedt for, samtidig som hun var bestemt på at hun ikke skulle si noe om pornoen.
Det kom fram i praten med forbederen at det kanskje var spesielt én synd hun følte hun satt fast i. Forbederen sa at om hun var klar, kunne det være en god ting å si det høyt.
Ellen kjente plutselig at det hadde egentlig vært utrolig deilig.
– Det er det sterkeste møtet jeg har hatt med Gud noen gang. Hun ba for meg og jeg følte meg så møtt av Jesus. Det var som om han kom og rev av meg lenkene og fortalte meg at jeg var fri. I dagevis etterpå kjente jeg på en enorm glede jeg ikke har kjent verken før eller siden, forteller hun.
Etterpå fortalte forbederen at mens de forberedte seg og ba for kveldens møte hadde en av lederne fått tanken «i kveld skal noen bli satt fri fra pornografi».
Ingen «Sex and the City»
Det hender fremdeles det er en fristende flukt, men det er helt annerledes enn før.
Hun har en venninne hun alltid kontakter når ting er vanskelig eller hun har gått på en smell. Dataen er aldri på soverommet. Hun ser ikke på «Sex and the City». Hun lar mobilen være når hun skal legge seg.
– Jesus satte meg ikke bare fri fra avhengigheten, men fra skammen og den dårlige samvittigheten og det har nesten vært enda større. Det er ikke det som preger meg lengre.
Ellen har blitt utfordret på å være ærlig med sin historie for å hjelpe andre. Hver gang hun snakker om det tar flere jenter kontakt. De trodde også de var de eneste.
Hun tror ikke alle blir satt fri med et knips. Ofte er det en lengre prosess, og første skritt er å si det til noen. Jeg spør hva hun vil si til deg som sliter med det samme:
– Du er ikke alene! Og det er ikke verdens undergang å si det til noen, heller det beste du kan gjøre, avslutter Ellen.
Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. (1 Johannes brev 1,9)
Du kan lære mer om dette temaet her på nettsiden:
5 skritt til frihet fra porno
Podcast: Porno og dopamin
Video: Porno og dopamin