Ta sabbaten tilbake

Effektivitet og konkurranse har vært drivkraften i hele samfunnet, på bekostning av behovet for hvile. Pandemien i 2020 og tiden som fulgte ga oss en anledning til å gjenoppdage en ny normal hvor vi finner mening i mindre aktiviteter og lavere forbruk.

Under pandemien fikk samfunnet en bråstopp, og det ga oss en god anledning til å se hva Bibelen sier om å stoppe opp og avstå fra daglige gjøremål. For effektive og resultatorienterte kristne vil en fornyet forståelse av sabbaten hjelpe oss å manøvrere sunt og langsiktig.

Gud holder sabbat

Allerede i Første Mosebok kapittel to leser vi om sabbaten. Etter at arbeidet med å skape himmel og jord var fullført hvilte Gud den sjuende dagen.

Sabbat (shabbath, hebraisk) betyr å avstå fra, opphøre eller hvile. Gud hvilte ikke fordi han var sliten, men han ville gi oss en rytme som også gjenspeilte seg i det han skapte. Gud skapte verden for å leve i denne rytmen og vekslingen mellom hvile og arbeid.

Sabbaten er en del av Israelsfolket

Israelsfolket skulle være et folk som Gud ville vise sin storhet og makt gjennom. På måten de levde på skulle alle folk se Guds herlighet. Derfor var sabbaten viktig.

Når Gud ga folket budene, sa det tredje budet: Du skal holde hviledagen hellig. Gud etablerte en rytme for folket sitt som skulle sikre velsignelse og framgang for alle. Rytmen i denne hvilen var sabbat hver sjuende dag, hvileår for landet hvert sjuende år og jubelår hvert 50. år. Dette ville sikre framgang, bærekraft og rettferdig fordeling av ressursene. Denne rytmen skulle sikre hvile for folket og landjorda slik at den ikke ble utarmet.

Bibelen sier at Juda ble bortført til Babylon på grunn av sin ulydighet. Bortføringen ga landjorda hvile for å kunne ta igjen de tapte sabbatsårene (2 Krøn 36,21).

Behovet for sabbat i Norge

Gud har lagt ned rytmen mellom arbeid og hvile i naturen. Den er derfor like aktuelt i vår tid.

Effektivitet og konkurranse er en underliggende drivkraft i hele samfunnet. De raskeste og de som arbeider mest vinner. Vi ser det innen idrett, utdanning, forretningsliv eller innovasjon. Hele den globale markedsøkonomien er tuftet på konkurranse og effektivitet. Denne verdien blir vi sosialisert inn i fra vugge til grav.

Den negative frukten av dette er sammenligning, travelhet og utbrenthet. I mer kristelige sammenhenger bruker vi begreper som arbeidsmoral og overgivelse, men resultatet er ofte det samme. Skillet mellom arbeid og hvile utviskes. Vi overser behovet for hvile.

Velferdssamfunnet og den økonomiske veksten baserer seg på stor yrkesdeltakelse, effektivitet og forbruk. Det krever at hjulene går rundt i stadig raskere tempo. Miljøbevegelsen har talt imot dette lenge. De fleste er enige om at vi må senke belastningen på jorden, men det er helst alle de andre som skal gjøre det. Prisen oppleves for høy når det går ut over vårt eget forbruk eller privilegier.

Under pandemien fikk hverdagen en annen puls for mange. Mindre stress for å rekke jobb og fritidsaktiviteter. Ingen køer, ingen overfylte flyplasser eller busser. Tid til å være sammen uten å måtte planlegge eller avtale neste aktivitet, dag eller uke. Bare være sammen og spise i fred og ro.

For noen var det skremmende når stillheten kommer sigende. Andre opplevde det befriende å være sammen med sin familie med et helt annet tempo. Vi oppdaget hverandre på nytt.

Færre støysendere i hverdagen

Etterhvert erfarte flere at vi fant en ny hvilepuls. Vi ble mer oppmerksomme, kjente nye dufter og så omgivelsene på en ny måte. Vi fikk nye erfaringer med å lytte og vente. Både lytte til seg selv og sine nærmeste, og ikke minst lytte til Gud.

Når larmen stilner og pulsen går ned, trenger Guds stemme mer gjennom. Ikke fordi at han snakker tydeligere, men fordi vi fjerner støysendere som har vært der.

En av de sterkeste støysenderne i vår kultur er å ikke leve “her og nå”, men stadig være på vei til noe. Eller å tenke på alt man ikke fikk gjort.

En annen støysender er hvor opptatt vi er av hva andre tror og mener om oss, våre valg og våre liv. Den nye hverdagen gir oss anledning til å lytte til Den hellige ånd på en ny måte.

Jesus gir ekte hvile

Jesus stod faktisk opp dagen etter at sabbaten var avsluttet. Altså på den første dagen i uken (Joh 20,1). Den dagen beseiret Jesus den store fienden: døden.

Fra da av har synd, skyld, skam, behovet for hellighet og renhet en adresse: Jesus Kristus.

Han ordnet opp, og vårt bidrag var… ingenting.

Jesus er Forsoneren som gjør at vi kan erfare god samvittighet og fred med Gud. Vi kan kjenne Gud og erfare det fellesskapet som gikk tapt da Adam sviktet. Derfor har vi kommet inn i en hvile der vi slipper å blidgjøre Gud. Eller å få han til å like oss bedre ved å arbeide for ham (Heb 4,1-3). Vi arbeider fra et utgangspunkt av hvile og å være elsket. Da får livet en sunn rytme av arbeid og hvile.

La oss oppmuntre hverandre til å gjenoppdage sabbaten som en ny normal. Tid til Guds ord, bønn, samtale og lek. Det gir oss en restart i relasjonene til Gud og hverandre. Vi finner mening i mindre aktiviteter og lavere forbruk.

Å ta sabbaten tilbake vil gi oss et bærekraftig liv. Vi slipper å tråkke over Guds orden og naturlover. Og det beriker jordkloden, relasjonene til Gud og hverandre.

Artikkelen er hentet fra Sennep.net og gjengitt med tillatelse.