Kristen, singel og stolt
Fungerer menigheten som den skal hvis unge er livredd for et liv som singel? – Nei, Jesu blod skal være tykkere enn familiebånd, sier den single pastoren Sam Allberry.
Tekst: Espen Ottosen
Den britiske pastoren og foredragsholderen Sam Allberry hadde nylig temahelg i Misjonssalen Oslo om kjønn og identitet. Allberry fortalte at han som 17-åring fant ut at han ble tiltrukket av menn og har av den grunn levd som singel. Han mener det er problematisk hvis dagens kristne nærmest signaliserer at et slikt liv er forferdelig.
– I vår vestlige kultur blir det å leve som singel, og i sølibat, som enten latterlig eller farlig, sier Allberry og viser spesielt til Hollywood.
– Budskapet i mange filmer er at mennesker må ha sex for å oppleve hva det betyr å være menneske. Jeg tror dessverre at kirken har en lignende holdning. For noen år siden møtte jeg en kvinne som jeg ikke hadde sett på ti år og spurte hvordan det var med barna hennes. Hun svarte: – Den ene er gift, den andre er forlovet, så alt er i orden.
Single Paulus
Allberry mener en kristen kirke bør tenke helt annerledes om ekteskap, seksualitet og singelliv.
– Paulus snakker ikke negativt om singelliv. I 1. Korinterbrev 7 anbefaler han å være singel fordi en da kan unngå mange problemer. Og slik kan det jo være, forklarer Allberry som er pastor, forfatter, forkynner og foredragsholder for den apologetiske organisasjonen Ravi Zacharias International Ministries. Har stått fram med «homofile følelser» og lever i frivillig sølibat.
I sin undervisning argumenterte Sam Allberry for at menighetsfamilien skal være enda viktigere i menneskers liv enn den biologiske familien.
– Mange tenker at den som er singel ikke har noen familie. Men den vanligste kategorien Bibelen bruker om menigheten, er familie. Menighetstilhørigheten skal altså oppleves som en familietilhørighet, og Jesu blod skal være tykkere og mer definerende enn familiebånd, sier Allberry og viser til Jesu ord når han får beskjed om at moren og brødrene hans kommer for å se etter han. Da svarer Jesus:
«Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?» Og så rakte han «hånden ut mot disiplene sine og sa: Se, det er min mor og mine brødre! For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.»
En lukket kjernefamilie
Ifølge Sam Allberry er det et stort problem at kjernefamilien, slik den fungerer i vesten, i stor grad er en lukket enhet. Idealet er at familien selv skal ordne alt.
– Men kjernefamilien trenger støtte og impulser fra kirkefamilien. De som har en egen, kjødelig familie må bevisst inkludere andre mennesker i sin familie. Grensen rundt kjernefamilien bør være porøs, sier Allberry som tror et slikt ideal kan gi dobbel velsignelse – både for dem som har en kjernefamilie og for dem som ikke har det.
– Som singel mann synes jeg også at det er hyggelig å bli bedt om å lese en godnatthistorie for venners barn, eller stille opp som tilhører når et barn skal holde konsert, sier Allberry som har laget sin egen variant av slagordet «Det tar en hel landsby å oppdra et barn». – Det tar en hel kirke å oppdra en kristen.
Skal dette fungere i praksis trenger en menighet mennesker som vil være «åndelige foreldre». Allberry forteller om noen venner som ba ham om å være fadder for deres nyfødte datter.
– Da sa de til meg: «Vi vil gjerne at du skal være en person i hennes liv, som det går an å snakke med når det kanskje ikke er så lett å snakke med oss», forklarer Allberry. Han mener at ideen om at det går an å være åndelig forelder er bibelsk.
– Det er verdt å merke seg at Paulus kaller Titus for «min ekte sønn i vår felles tro». Omtrent det samme sier han til Timoteus. Den greske teksten viser at Paulus understreker at disse er hans genuine, korrekte sønner. Paulus hadde altså mange barn selv om han ikke fikk biologiske barn. Og dette er et foreldreskap som har evighetsverdi.
Nedgradert vennskap
Allberry understreker at han ikke er i tvil om at ekteskapet er innstiftet av Gud som en god ordning.
– Men det er ikke slik at det som avgjør om livet blir bra er om man blir gift eller ikke. Og er du for opptatt av alt ekteskapet skal bety for livet ditt, krever du antagelig for mye av ektefellen din. Tenker du at din ektefelle skal gjøre deg hel, kan du knuse din ektefelle, sier Allberry.
Han tror også at viktigheten av nære vennskap underkommuniseres i vår tid.
– Mange ser ut til å tenke at det er umulig å oppleve intimitet uten ekteskap. Jeg tror det er en veldig vestlig og ubibelsk tanke. Bibelen forteller oss at du kan ha mye sex, men ikke oppleve ekte intimitet. Tenk på Salomo med alle hans koner og medkoner. Men enda viktigere, kanskje, er det at Bibelen fastslår at det går an å oppleve mye intimitet som ikke har med sex å gjøre, sier Allberry og viser til livet til både Jesus og Paulus.
– Jeg tror vi har nedgradert vennskap i vår kultur, men alle trenger nære venner. Og leser du Romerbrevet 16, og alle hilsningene til Paulus, ser du at Paulus slett ikke var noen soloapostel, sier Allberry.
– Men hva med fysisk intimitet? Er ikke ekteskapet løsningen for dem som lengter etter det?
– Vi trenger alle fysisk intimitet. Studier viser at det er usunt å ikke ha noen form for fysisk berøring. Det finnes nok noen dybder av intimitet jeg ikke kan oppleve som ugift, men jeg kan oppleve en større bredde av intimitet. Det finnes mange fine ikke-romantiske måter å hilse på andre mennesker. Jeg gir masse klemmer. I andre kulturer er det vanlig å kysse hverandre på kinnet eller holde hverandres hender. Jeg tror det særlig er i vesten at vi kobler fysisk kontakt til sex.