Hei! Vi er et ungt gift par og har et spørsmål. Vi har hørt fra andre kristne at de anbefaler å fortelle ektefellen dersom de har følelser for noen andre. De mente alle som er gift vil noen ganger få følelser for andre, og at dersom man var åpen om det til ektefellen så vil det gjøre det lettere å komme over, og det vil unngå at en går for langt med den personen.
Mannen min fortalte meg at han hadde kjent følelser for en jente i vennegjengen vår. Men det var ikke noe stort og han ville selvfølgelig fortsatt være med meg. Da ble jeg veldig lei meg og litt sint på han. Jeg følte meg ikke bra nok, og det var vanskelig å legge fra seg. Men han har jo ikke gjort noe galt så jeg sa til han at han ikke hadde gjort noe galt. Men han merket nok at jeg holdt litt avstand de første dagene fordi jeg følte jeg måtte tenke på det. Han sa at det ville være vanskelig å være åpen igjen når jeg reagerer slik.
Jeg lurer på om dere synes det er bra å fortelle ektefellen om man har følelser for andre? Hva tenker dere om min reaksjon. Er den feil?
Hei!
Takk for et spennende og godt spørsmål! Dette med følelser for andre er et vanskelig tema som det nok ikke finnes et enkelt svar på.
Vi prøver å gjøre oss opp noen tanker, men til slutt må nok dere ta dere en prat og bli enige om en måte å håndtere dette på.
Dersom en kjenner på følelser for noen andre, er nok et lurt første steg å innrømme for seg selv at disse følelsene eksisterer. Det er en måte å få tatt et oppgjør med dem på. Dersom en bare undertrykker de følelsene er det fare for at det er noe som blir liggende å lure under overflaten, med større risiko for å handle i tråd med følelsene. I tillegg kan det være en kilde til dårlig samvittighet overfor ektefellen.
Deretter er det to veier man kan gå. Enten må en si til seg selv at dette er følelser som det ikke kan komme noe godt ut av, og deretter legge de til side og være "tydelig" med seg selv på at dette er et forbudt område (dette blir jo også en måte å undertrykke følelsene på, men med et mer bevisst tankesett), eller så må en være åpen med noen andre som kan ansvarliggjøre en på området. Det å si det til noen vil stikke litt hull på spenningen og magien som bygger seg opp når man går med det alene. Det er også viktig å ta et konkret valg om så langt som mulig å unngå kontakt med og å være i nærheten av den man er betatt av slik at man ikke holder ved like eller pleier følelsen.
Når det da kommer til å fortelle ektefellen om slike følelser, så kan det fort føre til den reaksjonen som du beskriver at du har hatt. Dette er helt naturlig at man blir såret, skuffet og lei seg når man får høre at den man elsker også har følelser for andre. Det at den personen som du deler alt med kjenner seg betatt av noen andre, er en vond følelse. Det som kan hjelpe er å prøve å se på det med et annet blikk: Partneren din elsker deg faktisk så høyt at han er villig til å blottlegge selv de mest skamfulle følelsene sine for å ta vare på forholdet til deg. Det er nok ikke sikkert dette tar bort den umiddelbare smerten, men når det kommer til å bygge et liv sammen kan det være et godt fundament.
Et tips kan gjerne være at man kan være åpen om at man er betatt av noen, men man trenger kanskje ikke nødvendigvis snakke om den spesifikke personen. I og med at en ikke ønsker å handle på følelsene, er det ganske irrelevant hvem denne personen er, og det kan være ekstra tungt fordi en da kan begynne å sammenligne seg selv med vedkommende.
Når det kommer til det at han sier at det vil være vanskelig å være åpen igjen når du reagerer slik, så er det også en forståelig følelse. Det betyr IKKE at din reaksjon er feil eller teit. Men det å bli møtt med en avvisning, samme hvilken form den kommer i, når en blottlegger noe som er tøft og vanskelig, kan være vondt. Det kan være tøft å være åpen, men om denne typen åpenhet er veien en ønsker å gå, må han nok bare akseptere at det er tøft og så må dere snakke dere gjennom det. Så dersom dere blir enige om at dere ønsker åpenhet, må dere begge ha respekt for hverandres reaksjon. Du må forstå at det er vanskelig for han å blottstille sin svakhet, og han må forstå at det er sårende for deg at han får slike følelser.
Et alternativ kan være å finne seg en person (av samme kjønn) som en bruker som medvandrer i livet, og da også i disse tingene. Da kan en få legge fram alle tanker og følelser, bli holdt ansvarlig for sine handlinger og tanker rundt det, samtidig som ektefellen slipper å høre om at en er betatt av den ene eller andre. Kanskje dette kan være en god idé dersom en er en person som lett blir betatt. For det å ofte få høre at partneren har følelser for noen vil gjerne være en kilde til dårlig selvfølelse slik som du beskriver.
Følelser er alltid resultat av en tanke. Forelskelse kommer derfor oftest ikke helt fra løse luften, men fordi man tillater seg å tenke på eller dvele ved noen personer. Det er derfor viktig å forebygge muligheten for å bli betatt av andre. Det er slitsomt for parforholdet og kan tære på tilliten og tryggheten dersom den ene går rundt og er redd for at partneren skal bli betatt av andre. Det er lurt å tenke gjennom vennskap og nærhet man har til det andre kjønn og at man ikke blir mer fortrolig og personlig med noen enn med andre verken på sosial medier eller i møtepunkt, slik at man ikke legger til rette for at følelser skal utvikle seg. Ikke ha hemmeligheter for hverandre, men la mobilene være åpne for hverandre. Job har et fint forebyggende prinsipp 31,1: «Jeg gjorde en avtale med mine øyne at jeg ikke skulle se på noen jente.»
Snakk også sammen om og tenk gjennom om det er noe dere savner eller mangler i forholdet som kan gjøre at følelser for andre lett oppstår. Et tips er å kjøpe Fuel samtalekort for par, som er en veldig fin hjelp til å få igang en åpen prat rundt alle slags temaer. Dersom dette blir et gjentagende problem mellom dere, vil vi anbefale dere å søke hjelp hos en familieterapeut.
Vi vil ønske dere lykke til på veien videre i ekteskapet! Og igjen tusen takk for et godt spørsmål, dette er nok noe mange trenger å reflektere over!
Vennlig hilsen GuttogJente.no