Hva er abort?
Bakgrunnsartikkel skrevet av ungdomskonsulent i organisasjonen Menneskeverd, Helene Pederstad.
Menneskeverd arbeider for å styrke bevisstheten om menneskets verdi for at det skal forme holdninger og handlinger i forhold til det ufødte livet, gradering av liv og livets avslutning. Organisasjonen driver utstrakt opplysningsarbeid mot ungdom, og er en ressurs på blant annet abort og menneskets verdi.
Ordet abort kommer fra latin og betyr ”å bringe fram et avkom tidlig”. Abort kalles også svangerskapsavbrudd med den hensikt å hindre fødsel av et barn1. Man skiller mellom spontan og provosert abort: Spontan abort betyr at kvinnens kropp støter ut barnet spontant og kalles gjerne for naturlig abort. Opptil 20 % av alle graviditeter ender i en spontanabort. Dette kan skyldes genetiske utviklingsavvik og misdannelser ved fosteret eller komplikasjoner ved kvinnens kropp. Provosert abort betyr at kvinnen selv velger å avbryte graviditeten på en kunstig måte. Før 9. uke kan man utføre provosert abort medisinsk eller kirurgisk.
De fleste provoserte aborter skjer medikamentelt. Ved en medisinsk abortsvelger kvinnen tabletter som gjør at livmoren ikke lenger reagerer på kroppens egne graviditetsbevarende hormoner. Det gjør at fosteret dør. Etter to døgn blir kvinnen innlagt på sykehus. Der får hun tabletter som gjør at livmoren trekker seg sammen og fosteret støtes ut. Hun kan også velge å ta med seg tablettene hjem og gjøre det hjemme. Blødning kan være en risiko, og det vil kunne forekomme mindre blødninger opptil 2 uker etter aborten, men det blir sjelden et problem i Norge.
Mellom 9. og 12. uke i graviditeten utføres provosert abort som oftest kirurgisk. Selve abortinngrepet gjøres vanligvis i narkose. Livmorhalsen blokkes litt opp, og fosteret fjernes med et vakuumsug. Det er sjelden alvorlige medisinske koplikasjoner ved kirurgisk abort. Det hender imidlertid i noen få tilfeller at livmorhalsen ikke blir helt tømt. Dette kan føre til blødninger og eventuelt betennelse. Da vil det være aktuelt med utskrapning av det som måtte ligge igjen. Det er svært omdiskutert i hvor stor grad kvinner også kan få psykiske ettervirkninger etter en provosert abort. I helsemyndighetenes informasjonsbrosjyre fra 2002 står det at ”Etter en abort kan det oppstå psykiske reaksjoner. Dette kan være skyldfølelse, selvbebreidelse eller sorg.”
Abortloven – når har man lov til å ta abort i Norge?
I loven om svangerskapsavbrudd fra 1978 står det at kvinnen har rett til selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Før 12. uke har dermed det ufødte liv ikke noe rettsvern i følge norsk lov. Etter 12. uke kan abort innvilges av en nemnd, men bare dersom visse kriterier er oppfylt som at det er fare for kvinnens fysiske eller psykiske helse eller stor fare for sykdom hos barnet. Da kalles det for en seinabort som vanligvis utføres fram til 18 uke i svangerskapet. I denne tidsperioden må barnet aborteres ved å fremprovosere en fødsel. Hvis graviditeten har gått så langt at fosteret kan være levedyktig (i dag 22 uker + 0), kan ikke abort innvilges på noe grunnlag. Det eneste unntaket er hvis moren står i fare for å dø som følge av svangerskapet, eller at fosteret har en sykdomstilstand som betegnes som ’uforenelig med liv’. Da kan abort utføres på hvilket som helst stadium i graviditeten helt fram til fødsel. Kilde: www.nklf.no Les loven om svangerskapsavbrudd.
Abortstatistikk
Siden loven om selvbestemt abort ble vedtatt i 1978 har det blitt foretatt mellom 14 000 og 16 000 aborter årlig. Det innebærer at rundt hver 5. graviditet ender i en abort i Norge. I 2013 ble det gjennomført 14 733 aborter i Norge, hvorav 1 599 av disse var tenåringsaborter. Det har vært en moderat nedgang i antall aborter blant de yngste de siste 10 årene. Den største gruppen som velger abort er kvinner mellom 20 og 24 år, men hyppigheten har falt svakt siden 2008, men dette må ses i sammenheng med en gradvis nedgang i antall graviditeter. Oslo, Finnmark og Troms har høyest antall aborter på landsbasis. Vest-Agder og Rogaland har de laveste aborttallene. Kilde: www.fhi.no
Graviditet/fosterets alder
I praksis regner man første dagen i siste menstruasjon som graviditetens første dag. Men i virkeligheten er det først to uker senere, når du har eggløsning, at egget kan befruktes og et nytt liv utvikle seg. De første to ukene av din graviditet er du egentlig ikke gravid. Ditt barn er altså to uker yngre enn lengden på graviditeten. Det vil si at i 12. svangerskapsuke er barnet 10 uker gammel. De fleste kvinner husker når de hadde siste menstruasjon, men ikke alle merker når de har eggløsning. Derfor regner man som nevnt ovenfor.
Foster
Et menneske kalles et foster fra og med 9. svangerskapsuke. Da er fosteret 7 uker gammelt og alle indre og ytre organer som mennesket trenger for å leve er dannet, men vil fremdeles trenge god tid på å utvikle seg videre. Mennesket kalles et embryo fra befruktning til denne slutten av graviditetsuke 8.
”En ung jente forteller meg at hun er gravid – hvordan kan jeg hjelpe henne?”
Dersom en du kjenner forteller deg at hun har blitt gravid kan en første reaksjon være å si ”Gratulerer!” Uansett om det var planlagt eller ikke er det ganske stort at hun har klart å lage et barn. Hvis hun betror seg til deg med en hemmelighet er det som oftest et rop om hjelp. Dersom hun uttrykker at hun er usikker og lurer på om hun skal beholde barnet eller ta abort kan du foreslå å følge henne til fastlegen hennes eller til Amathea-kontoret nærmest deg. Er hun under 18 år bør foreldrene informeres, men er du lærer eller veileder må du overholde taushetsplikten. Er hun under barnevernets tilsyn gjelder andre regler.
Les også: Hvordan hjelpe gravid venninne?
Amathea er en gratis veiledningstjeneste som skal hjelpe usikre gravide og ta et valg som de kan leve med i etterkant. En ting de gjør under veiledning, som du også kan gjøre sammen med din venninne, er å la henne sitte i to forskjellige stoler og forestille seg hvordan livet vil være med barnet om hun velger å beholde det, og uten barnet dersom hun velger det bort. Her veier dere sammen fordeler og ulemper og kan lettere åpne opp for perspektiver som hun kanskje ikke hadde tenkt over da hun oppdaget at hun var gravid. Det som er viktig i denne prosessen er å komme fram til hva hun virkelig vil selv, slik at valget hun tar ikke skyldes press eller forventninger fra andre. Ofte er det utfordringene og begrensningene ved å få barn man fokuserer på først, men gravide har også mange muligheter.
Les også: Rettigheter for gravide
Dersom hun uttrykker at hun ønsker å beholde barnet selv om foreldrene eller barnefaren ikke støtter henne, kan du opplyse om at hun kan kontakte Jentehjelpen. De tilbyr jenter som ønsker å bære fram barnet en ”jentehjelper” som selv har vært gravid og kan hjelpe med praktiske ting eller bare være en å snakke med. Komme i kontakt med andre unge mødre? Gå inn på www.mammanett.no/.
Hvorfor velger kvinner å ta abort?
Siden loven om selvbestemt abort ble vedtatt i 1978 har det blitt foretatt mellom 14 000 og 16 000 aborter årlig. Det innebærer at rundt hver 5. graviditet ender i en abort i Norge. I 2013 ble det gjennomført 14 733 aborter i Norge, hvorav 1 599 av disse var tenåringsaborter Det forskes i liten grad på årsakene til abort. Det har blitt foretatt svært få undersøkelser i Norge for å kartlegge ulike årsaker til at kvinner velger abort. Høye aborttall blant unge voksne kan være et uttrykk for at kvinner av ulike årsaker ønsker å utsette tidspunktet for første fødsel. De er i en fase av livet hvor de fullfører utdanning, etablerer seg på arbeidsmarkedet og må ta viktige avgjørelser om parforhold, familiedanning og foreldreskap (Knudsen mfl. 2003). Det kan ha noe å gjøre med ønske om å fullføre utdannelse, uavklart forhold til partneren eller ustabil økonomi. Dette medvirker til at gjennomsnittsalderen for førstegangsfødsler i Norge i dag er nesten 30 år. Det er også mulig å tenke seg at svært mange kvinner velger å ta abort etter fylte 30 år hovedsakelig fordi de har fått det antall barn de ønsker seg.
Oppsummert kan man si at de tre vanligste årsakene til abort i Norge er Dårlig timing: Den største gruppen som tar abort i Norge er kvinner mellom 20-24 år. Det er den alderen kvinner er mest fruktbare og er best egnet til å føde. Likevel føler mange kanskje at det ikke passer med barn fordi det gjør det vanskeligere å studere, få en karriere eller reise. Relasjon til barnefaren: Mange kvinner som blir gravide har et uavklart forhold til barnefaren, og mange oppgir at press fra barnefaren er årsaken til at de velger abort. Kvinnen kan være redd for å bli alene med barnet og våger ikke å bære det fram selv om hun kanskje har lyst. Økonomi: Andre igjenvelger abort av økonomiske årsaker. I Norge er vi så heldig å ha gode støtteordninger for studenter som blir foreldre eller alenemødre. Likevel er dette en av de vanligste årsakene for provosert abort.
Dersom det skal bli enda lettere å bære fram et barn på et tidspunkt i livet hvor man ikke har høy inntekt eller stabil økonomi vil det være nødvendig å øke engangsstønaden for foreldre i denne fasen av livet. Les: Rettigheter for gravide Kilder: www.fhi.no http://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/25-aar-med-selvbestemt-abort-i-norge Broen, Womens’s emotional life after miscarriage and induced abortion. UiO
Kan man få psykiske problemer etter en abort? - Psykiske ettervirkninger av abort
Det er svært omdiskutert i hvor stor grad kvinner kan få psykiske ettervirkninger etter en provosert abort. I Helsemyndighetenes informasjonsbrosjyre fra 2002 står det at ”Etter en abort kan det oppstå psykiske reaksjoner. Dette kan være skyldfølelse, selvbebreidelse eller sorg.” I en masteroppgave fra 2013, En studie avinformasjons- og veiledningsplikten i abortloven, forteller en av fastlegene som er intervjuet at hun har flere kvinner som kommer tilbake og sliter med abortvalget i etterkant. Hun sier at det er mye tabuer rundt abort som gjør at mange tenker at de skal mestre dette selv, når det er et valg de selv har tatt. En annen lege forteller også at hun bruker å si til disse kvinnene at ”det er et valg du lever med resten av livet.” (Thoresen 2013).
Fra 1998 til 2004 ble det ved Sykehuset Buskerud utført en studie om kvinners psykiske reaksjoner på spontan og provosert abort. 80 kvinner som hadde gjennomført en provosert abort ble intervjuet over en fem års-periode og tok en generell test om angst og depresjon i denne tre ganger i løpet av denne perioden. Denne undersøkelsen viser at: 20% sliter med angst 5 år etter å ha utført en provosert abort.10(Broen 2008). For at kvinnen skal ta et informert valg er det derfor viktig at hun er klar over de psykiske reaksjonene som kan oppstå i etterkant av en abort.