Hei og takk for et veldig aktuelt spørsmål.
Det er ikke så rart at du grubler på dette spørsmålet. Det har folk gjort i mange tusen år og mange har forestilt seg gud som både en kvinne, en mann og noen har poengtert at gud har ikke et kjønn i det hele tatt. De har forestilt seg gud mer som en kraft eller som et diffust åndelig vesen.
I bibelen er det ikke slik. Der fremstilles Gud som “Han”, som “Far” og som en person. Da Gud skapte mennesket, både som mann og kvinne, gjorde han det i sitt bilde. (1. Mosebok 2.27) Så både mannen og kvinnen er skapt i Guds bilde, og alle kvaliteter som både menn og kvinner har kommer fra Gud.
Da Jesus lærte disiplene å be, henvendte han seg til Gud som far “Vår Far i himmelen! …” (Matteus 6.9) Like før Jesus ble tatt til fange og korsfestet, ber han igjen til Gud som sin far. “Far, timen er kommet… “ (Johannes 17. 2 og vers 5, 11, 21, 24, 25)
Slik var det også for Paulus og alle de andre som har skrevet i bibelen. Et eksempel er fra Paulus sitt bønneliv. Da henvendte han seg også til Gud som sin far “Derfor bøyer jeg mine knær for Far, …” (Efeserbrevet 3. 14)
Et par steder i bibelen når Guds omsorg og kjærlighet til oss skal beskrives, brukes det eksempler fra en mors omsorg for sitt barn: Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg (Jesaia 49.15)
Dette betyr ikke at Gud er en kvinne, men at Guds omsorg for sine barn fungerer på samme måte som omsorgen og kjærligheten som en mor viser til sitt barn.
Vennlig hilsen GuttogJente.no