Gå til innhold
☰ Meny

Er jeg hypokonder?


Hei, jeg er en jente på 15. For et halvt år siden ca fikk jeg en kraftig jernmangel, og også et lungevirus som legen sier er helt ufarlig. Jeg ble veldig sliten i denne perioden, og det meste var egentlig ganske dritt. Jeg er ganske sikker på at jeg hadde sterke tendenser til hypokondri, helseangst. Fordi jeg går hele tiden rundt og lurer på om jeg er normal, frisk og jeg er redd for sykdommer som kreft, flaue sykdommer, psykiske sykdommer. Jeg er bare 15, og jeg har så mange muligheter foran meg. Hvorfor skal tiden min være fylt med dette? Jeg snakker med moren min, legen og jeg var faktisk på homøopati. Men jeg er fortsatt redd, selv om legen sier jeg er helt frisk. Jeg føler meg ikke helt frisk. Jeg føler meg syk, som om jeg har en sykdom som ikke fins eller hva enn det er. Det er veldig slitsomt. Har dere noen tips eller råd? Fordi en slik hverdag vil jeg ikke fortsette å ha lenger.



Hei jente på 15.

Det er ikke lett å være så bekymret for å være syk, og det har sikkert vært tøft å ha både jernmangel og et lungevirus samtidig. Når kroppen ikke fungerer helt som den skal blir man lett sliten, og da blir man også lettere bekymret for at det kan være noe annet galt med kroppen. Men det betyr ikke at du er hypokonder. Veldig mange mennesker har hatt slike bekymringer i perioder av livet, og kanskje er det ekstra lett å bekymre seg når man er tenåring og kroppen holder på å bli voksen.

Det er fint at du har vært hos legen og har fortalt hvordan du har det. Når legen sier at du er frisk, så betyr det at legen ikke har kunnet finne noe galt når han eller hun har undersøkt deg. Da kan det være lurt å prøve å slå seg til ro med at det ikke er noe galt med kroppen din, selv om du har mange rare følelser og er sliten.

Hvis du får nye plager eller symptomer i kroppen som gjør at du bekymrer deg for at du er syk så kan det være fint å ta en ny tur til legen, for hvis vi merker at noe er galt i kroppen er det godt å få dette undersøkt hos legen. Da kan vi få behandling hvis det er nødvendig. Men ofte kan vi bekymre oss for ting som aldri kommer til å skje eller engste oss for sykdommer vi ikke har. Da kan det også være godt å ta til seg det Jesus sa om vår tendens til å bekymre oss:

Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise? ’ eller: ‘Hva skal vi drikke? ’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med? ’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. -Matteus 6.25-34

Når du er mye bekymret kan det være godt å snakke med en voksen du stoler på om dette, det kan for eksempel være en pastor, prest, ungdomsleder eller helsesøster på skolen. De kan kanskje hjelpe deg med å sortere tankene dine slik at du ser hvilke bekymringer som er unødvendige. Da kan det også bli lettere å gi slipp på bekymringene.

Lykke til!

Vennlig hilsen GuttogJente.no