Hei
Jeg lurer på hva jeg skal gjøre når familien min ikke aksepterer meg som kristen? Jeg tok et standpunkt om å følge Jesus for litt over et år siden og det forandret meg på veldig mange gode måter og jeg vet at det ikke er noe som kommer til å forandre seg. Jeg vil veldig gjerne være i et kristent miljø så mye som mulig, men føler det er vanskelig når familien min ikke støtter meg. De prøver faktisk heller å bringe troa mi ned. Vi har ulike prioriteringer og mål i livet som gjør de vanskelig å være den kristne personen jeg har lyst til å være. Har du noen tips eller noe sånt som kan hjelpe meg? Om hvordan jeg skal leve me det eller endre på det? Takker så mye for svar : ) Hjertlig hilsen
Hei
Så flott at du er blitt en kristen!
Et møte med Jesus forandrer oss på dypet. Kanskje får vi se alt i et nytt lys, og kjenne hvordan dette gir oss en styrke og glede vi ikke hadde fra før. Det er fantastisk!
Det å følge Jesus kan likevel koste. Når Jesus sender ut disiplene sine (Matteus kap. 10), ser det ut til at en kristen må regne motgang for troen på Jesus som sin normalsituasjon. Ja, for mange mennesker har det å følge Jesus faktisk kostet dem livet.
Det er alltid vondt å kjenne på avvisning. Selv om vi ikke akkurat er i livsfare for troen på Jesus her i landet, gjør det likevel vondt å ikke bli tatt på alvor og respektert. Og det er ikke uvanlig – også i Norge – at vi må lide ved å bli latterliggjort og sett ned på, ja, til og med mobbet for troen vår. Aldri kjennes dette vondere enn når det kommer fra mennesker som står oss nær, og som vi kanskje mer enn noen andre kunne trenge å få støtte fra.
"Hva skal jeg gjøre når familien min ikke aksepterer meg som kristen," spør du.
Har du prøvd å fortelle familien din hvordan du har det? Hvor mye det betyr for deg å få være med i et kristent miljø, og hvor sårende det er når de ikke respekterer troen din? Selv om dere lever sammen, er det ikke sikkert at de andre i familien din alltid er klar over hva du føler og hvordan du opplever dem.
I alle tilfeller: Å være en kristen person er først og fremst å leve i et nært og personlig forhold til Gud. I dette fellesskapet får vi daglig motta tilgivelse for syndene våre, og oppleve at vi er elsket for den vi er, til tross for våre nederlag.
Selv om du føler at du akkurat nå har liten frihet til å være så mye sammen med andre kristne som du ønsker – på møter og arrangementer – er det viktig å være klar over at du likevel er midt i Guds plan for deg her og nå. Du har en Far i himmelen som kjenner deg til bunns og vet om alt i livet ditt, og som bare vil deg vel. Og han har lovet å gi deg alt du trenger for leve som hans barn (Fil. 4, 19; Matt. 7, 7-11).
Og vet du hva? Han vil ha deg med på laget, med å nå inn til enda flere mennesker med sin kjærlighet. Alle de menneskene Gud lar oss møte gjennom dagen, er et kall til oss fra Ham om å elske slik han har elsket oss og gi videre av alt det gode vi har fått – om det så er familiemedlemmer, kristne brødre og søstre eller mennesker som enda ikke har tatt i mot Jesus
(2. Kor. 1, 3-4; Joh. 13, 34-35).
Så kan kanskje også vi få hvile i Paulus’ ord til menigheten i Filippi:
«Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag» (Fil. 1, 6).
Vennlig hilsen Guttogjente