Hei,
Da jeg bodde i utlandet i fjor var jeg sammen med en som hadde vært kristen før, men som ikke var det lengre. Jeg er kristen, og han visste godt hvor mine grenser var, men han prøvde alltid, alltid, alltid å strekke dem. Altså, jeg burde jo ha skjønt at det ikke kom til å ende bra, men jeg var forelsket og tenkte det gikk bra så lenge jeg klarte å si nei. Og det gikk bra lenge, men så kom julaften og jeg var lei meg (30 timer med fly unna familien i jula) og det var pool party med gratis alkohol, og jeg drakk litt for mye. Det endte med at vi kyssa som vanlig og han sa at han ville jeg skulle bli med på rommet hans (vi bodde samme plass) så vi kunne "make out by ourselves", men da jeg kom dit tok han av seg badebuksen og jeg husker jeg var skikkelig forvirret fordi jeg hadde jo ikke sagt ja til det, men så sa han at det var fordi den var våt og det gav visst mening for meg, så jeg ble. Men han kledde av meg og jeg sa nei, men ikke strengt "nei", mer et sårbart "please don´t", for han visste jo at jeg ikke ville. (Unnskyld hvis dette blir litt i meste laget beskrivende). Men poenget er at jeg ville ikke, og han styrte på (jeg hadde truse på, men ikke noe ellers), og jeg husker jeg bare lå der og gjorde ingenting til jeg begynte å gråte, og han så det og spurte hvorfor og jeg sa at jeg måtte gå. Og nå klarer jeg ikke å legge det fra meg, selv om det snart er et år siden. Vet ikke hva jeg skal tenke om det, for på den ene siden var vi jo sammen, og han delte mange personlige ting med meg, og vi var kjempegode venner, men så skjedde dette og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal forholde meg til det. Det var jo min feil, for alle sa til meg at han ikke var til å stole på, og han pusha jo alltid grensene, så jeg burde ha skjønt at det ikke kom til å ende bra, men vet ikke hvordan jeg kan legge det bak meg og hvordan jeg skal tenke om det. Så lurte på om kanskje dere hadde noen tanker? Vet ikke om dette er riktig side for sånt engang, men verdt ett forsøk.
Hilsen J20
Hei kjære deg.
Takk for at du henvender deg til oss.
Det er vondt å lese at du har opplevd noe du helst skulle vært foruten og som du sliter med nå i ettertid. Det skjer dessverre altfor ofte at jenter blir presset til seksuelle handlinger og at de er for utydelig med måten de sier nei på. Og spesielt når man er beruset, så mister man evnen til å være så klar og tydelig på grensene sine som man ellers ville ha vært.
Uansett, når du sier «nei», selv om det er et forsiktig nei, så skal det respekteres. Det å utsette noen for uønsket seksuell berøring regnes som et seksuelt overgrep og er straffbart i Norge. Det er uavhengig av om det er alkohol med i bildet eller ikke. Nå skjedde dette i utlandet for ett år siden, så det er vel ikke så mye du kan gjøre med hensyn til å anmelde saken. Men uansett, så er dette en ubehagelig opplevelse som du trenger å få snakket ut om og bearbeidet. Det finnes steder med folk som er godt trent på å snakke om slike opplevelser: DIXI Ressurssenter mot voldtekt på telefon 22 44 40 50 eller Kirkens SOS 81533300. Begge er gratis rådgivningstjenester som har taushetsplikt.
Siden du er kristen, kan det også være nødvendig og godt for deg å snakke med en sjelesørger. Sammen med erfaren kristen kan du få legge byrden din over på Jesus og få tro for å ta imot Guds fulle, grenseløse nåde som han gir til alle som kommer til ham. Når du ber ham om tilgivelse for det du kjenner plager samvittigheten din, vil han rense deg fullkomment fra all urettferdighet og gjenopprette renheten i livet ditt. Og i Jesu navn kan du få brutt alle bånd til den personen du nå kjenner smerte overfor. Det er også viktig at du tilgir deg selv og gir deg selv en ny start. Når du får se på deg selv som tilgitt og ren kan du få kraft til å sette nye grenser slik at det ikke skjer igjen (Joh 8,11).
I tillegg til å tilgi deg selv, trenger du også å tilgi den personen som påførte deg smerte, presset deg og overskred grensene dine. Tilgivelse er ikke å si at det var greit og tillate at andre utnytter deg. Det betyr heller ikke at du glemmer det og later som om det ikke har skjedd. Og det betyr ikke at du nå får tillit til den personen som gjorde det. Tilgivelse er ikke en følelse, men det å bevisst velge å legge hendelsen bak seg, å velge å ikke hevne seg eller å la sinne og bitterhet ta overhånd. Ved å tilgi velger du å legge hendelsen bak deg og se fremover og ikke la den ta kontroll og fokus i livet ditt.
Du kan selvfølgelig gjøre dette alene og be til Gud alene, men når man går denne prosessen sammen med en sjelesørger/erfaren kristen, vil det føles mer konkret og virkelig og det kan være lettere å leve i det og tro på det, enn om man gjør det alene.
Sånn i ettertid er det også viktig å tenke gjennom hva du kunne gjort annerledes og planlegge at det ikke skal skje igjen. Du har god refleksjon rundt det som skjedde og det er viktig at du legger en handlingsplan slik at ikke forelskelse, alkohol og valg av miljø/venner/kjæreste får deg opp i en slik vond situasjon igjen. For selv om det ikke er lov å ligge med noen som sier nei, så har du nå erfart at ikke alle respekterer det. Derfor trenger du å beskytte deg selv så det ikke skjer igjen.
Så ikke mist motet. Med Guds hjelp kan du legge dette bak deg og gå frimodig videre i livet. Og kort oppsummert, så er «oppskriften» på det: 1: å få snakket om og bearbeidet tanker og opplevelser du har rundt dine valg og selve hendelsen. 2: å tilgi den personen som ikke respekterte grensene dine og presset deg til noe du ikke ville. 3: å tilgi deg selv for dine valg. 4: å ta imot og tro på Guds fulle tilgivelse og gjenopprettelse. 5: legge en konkret plan for at ikke noe lignende skal skje igjen.
Vi vil også anbefale deg å lese:
Hva skjer i det usynlige når to mennesker har sex?
Har hatt sex
Tilgitt for sex før ekteskap
Angrer etter sex
Guds nåde er større enn alt
Vennlig hilsen GuttogJente.no