Noen jeg vet om tok selvmord og har tenkt veldig mye på å gjøre det selv. Men jeg lurer veldig på hvis jeg gjør det så kommer jeg vel ikke til helvete da? Hvis man tror mener jeg. “verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.”
Romerne 8:39 N11BM
Siden det ikke er noe som kan skille oss fra Guds kjærlighet? Gud straffer vel ikke noen som har slitt med depresjon ved å sende de til helvete? Den Gud som jeg tror på er hvertfall barmhjerting, rettferdig og god. Så jeg kan bare ikke tro på at Gud ikke slipper meg inn til han. Hører noen kristne som sier at selvmord er den eneste utilgivelige synden. Katolikker sier det, men tror helt ærlig de ikke leser bibelen, de ber jo til maria osv. Hva mener dere? (hadde også vært fint å vite hvilken retning kristendom dere som svarer er) vanlig luthersk håper jeg. Takk for svar (ps jeg vil helst ikke ha en sjennepreken om at selvmord er synd for det vet jeg, alle mennesker synder)
Hei!
Takk for at du skriver til oss. Vi har svart på slike spørsmål tidligere og har lagt ved noen andre aktuelle lenker som vi mener du også bør se nærmere på. Vi oppfordrer alle som plages med tanker om å ta sitt eget liv, til å oppsøke kontakt med noen voksne som kan snakke med dem om akkurat det.
Det er veldig vondt å plages med slike tanker og det er viktig at du ikke går alene med tankene dine. Vanligvis vil vi anbefale unge mennesker med selvmordstanker å snakke med foreldrene sine, men vi kjenner ikke din alder og kan heller ikke vite om du er i en familiesituasjon hvor du har foreldre du kan snakke med om vanskelige tanker.
Det er flere voksne som kan være hjelp, for eksempel:
Helsesykepleier på skolen eller ungdomshelsestasjon
En lærer på skolen eller fastlege / legevakt
En prest, pastor eller ungdomsleder
Det finnes også tjenester på nett hvor du kan snakke med noen på telefon når som helst på døgnet, eller chatte om du synes det er enklere å skrive:
https://www.kirkens-sos.no/ 22 40 00 40
https://mentalhelse.no/fa-hjelp/hjelpetelefonen
https://www.sidetmedord.no/
Det å ha selvmordstanker i en eller annen grad i løpet av livet, er ganske vanlig. Godt over halvparten av befolkningen har hatt selvmordstanker på et eller annet tidspunkt i livet og tenkt «Nå orker jeg ikke mer» eller «Nå vil jeg dø». Det er slik at noen ganger oppleves livet så vanskelig at det ikke er til å holde ut, og tanken på å ta sitt liv kan melde seg. Men ofte handler det om at tanken på å fortsette slik som livet er akkurat nå ikke er til å holde ut. Selvmordstanker blir en løsning på opplevd håpløshet. Selvmordstanker, eller tanker om å ikke orke mer, kan oppstå når man er i en vanskelig situasjon, men så forsvinner de når situasjonen blir bedre eller når de vonde følelsene dempes litt. Men for noen tar ikke disse tankene slutt, og personen tenker at «det finnes ingen løsning for meg».
Når vi har sterk psykisk smerte, er vi ikke så gode problemløsere. Det er vanskelig å tenke muligheter og løsninger, når man står i en intens, emosjonell situasjon, eller livet kjennes tomt og meningsløst. Det de aller fleste trenger da, er en forandring i livet, en utvei, de fleste ønsker egentlig ikke å dø. De som sliter med selvmordstanker vil som oftest leve, bare de ser muligheten til det.
Selvmordsforsøk er en dårlig løsning, de som har overlevd er vanligvis veldig glad for å overleve. Selv om man ikke ser noen utvei i øyeblikket, så vil det med tiden bli bedre. Følelser går over, og når de blir bedre er man glad for å leve. For det finnes alltid håp! Man kan oppleve god hjelp ved å snakke med noen man har tillit til.
Når det gjelder spørsmålet om å komme til himmelen er det ikke nødvendigvis så enkelt å svare godt på uten å vite hva som ligger bak. Det kan være veldig mange ulike grunner til at et menneske havner i en situasjon der det blir så mørkt at en tenker på at livet ikke lenger er verdt å leve. Det kan være alt fra alvorlige fysiske til alvorlige psykiske lidelser eller en kombinasjon av dette. Det kan også være skamfulle og alvorlige synder som er vanskelige å leve med. Gud ønsker gjennom sitt ord å formidle til oss at ingen situasjon er for håpløs til at han kan få skinne inn i våre liv med sitt lys. Salmedikteren David sier i salme 23 at Herren er hans hyrde, og at selv om han skulle vandre i dødsskyggens dal, så er Gud også der.
Alle lovbrudd, eller all synd og skam som mennesker bærer på, har Jesus tatt straffen for. Han ble dømt for våre feil og våre lovbrudd. Ved å vende oss til Ham, og be om tilgivelse, så blir vi inkludert i en fullstendig frikjennelse. Absolutt alt som vi har gjort galt, ble Jesus straffet for, og vi går fri. Frikjennelsen er fullstendig. En gave fra Gud til oss. Men vår frikjennelse kostet Gud enormt mye, nemlig at Han ofret/dømte sin egen sønn i vårt sted. Når vi har tatt imot denne gaven fra Gud i tro, så blir vi ikledd Jesu rettferdighet som er helt fullstendig, og på den måten gjort verdige til å bli himmelborgere, sammen med Gud i all evighet. Det er et godt budskap. Så selv om en går bort ved en brå og uventet død, er en ikledd Jesu Kristi rettferdighet, dersom en dør i troen. Paulus skriver i Romerbrevet 8,38-39 det som du også skriver om i spørsmålet ditt, at han er viss på at ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, verken død eller liv. Dersom vi forblir i troen på Jesus og lever i lyset med våre liv, er Gud trofast og rettferdig og tilgir oss all vår synd. Det er dermed ikke mulig å konkludere med at en vil gå fortapt og ikke arve Guds himmelrike selv om en i en dyp og vanskelig personlig krise, skulle begå selvmord. Men som sagt handler dette spørsmålet i stor grad om hvilke omstendigheter og trossituasjon et menneske befinner seg i når det begår et selvmord.
Det er viktig at de som har mennesker rundt seg som er i en krisesituasjon, der det er fare for selvmord, ser sin mulighet til å hjelpe på best mulig måte, med å bringe inn sannhet om Jesus, gi nytt lys og bringe inn håp med tanke på fremtiden. Det er et krevende men meningsfullt oppdrag for enhver troende. Jesus er vårt håp og Han har en lys fremtid for oss.
Paulus sier et annet sted i bibelen, i Filipperbrevet 1,23, at han aller helst kunne tenkt seg å bryte opp og være med Jesus. Han lengtet etter å være sammen med Jesus, men av hensyn til sine medmennesker vil han heller være her på jorden til glede for de rundt seg og se deres fremgang og glede i Kristus, og fullføre de gjerninger som var lagt ferdig for hans liv. Han ville ha flest mulig med seg på veien til himmelen før han døde og for alltid skulle være med Gud. Vi lever i troen for å hjelpe hverandre og oppmuntre hverandre slik at vi alle sammen kan nå frem til målet. Gud har gitt oss noen dager her på jorden, og sier i sitt Ord at Han har en hensikt og en vilje med oss, både nå og inn i evigheten.
Du spør om hvilken kristen sammenheng vi i gutt & jente kommer fra. Vi er fra ulike evangeliske kristne sammenhenger i Norge, deriblant også noen lutherske. Det betyr at en har en felles tro på evangeliet om Jesus som er Guds sønn, og som sonet våre synder på korset, og han stod opp igjen fra de døde, for opp til himmelen og har sendt sin Hellige Ånd til å lede menigheten i dag, og han har gitt oss bibelen som er Guds Ord, åpenbart for mennesker og nedskrevet i bibelen.
Hva skjer om jeg tar selvmord?
Selvmordstanker
Vennlig hilsen GuttogJente.no