Hei. En venninne av meg opplevde å ha ufrivillig sex og hele lokalsamfunnet, inkl. menigheten, fikk vite om det er i ettertid - eller det var vel egentlig mer et rykte om at hun hadde hatt sex, fordi det er bare jeg, han og henne som vet at det var ufrivillig. Hun sliter veldig, men ønsker ikke å gå til helsesøster (vi går ikke på samme skole heller) fordi hun ikke tror at hun vil forstå hvordan det var å bli utstøtt. Men jeg er ganske bekymret for henne og hun virker veldig annerledes, liksom roligere og tristere. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for henne, og hun vil nesten aldri være med meg lengre. Hun har sluttet med nesten alt av sosiale ting og vi kan ikke snakke om noe lengre, fordi alt kan spores tilbake til den ufrivillige sexen, utstøtingen og ryktene... Jeg forstår det jo også, fordi helsesøster ikke er kristen og kan ikke forstå det, og av de vi kanskje kunne vært trygge på i menigheten heller ikke vil forstå noe annet enn at sex er "galt".
Hei kjære deg og Takk for spørsmålet ditt!
Dette høres ut som en skikkelig vond og vanskelig situasjon å være i. Men så fint å høre at du bryr deg så mye om venninnen din, du ser og forstår henne og legger merke til hvordan denne opplevelsen gjør at hun forandrer seg. Det er veldig bra!
Vi tenker det høres ut som om venninnen din trenger hjelp, men forstår at det er vanskelig å søke hjelp når man er så redd for fordømmelse fra folk rundt. Kan du fortelle henne hvordan du ser at hun har forandret seg og at du er bekymret for henne? Kanskje kan det å si akkurat de ordene få henne til å innse at hun trenger hjelp, og at hun kan tørre å involvere noen voksne som kan hjelpe.
Å gjøre noe seksuelt med noen som ikke vil, regnes som et overgrep og det er ulovlig. Det kan være både vondt og vanskelig å fortelle at man har en slik opplevelse fordi en føler på skyld og skam og kanskje er redd for ikke å bli trodd. Men det er likevel viktig å få hjelp og ikke bære på vonde og ubehagelige opplevelser alene.
Helsesykepleier kan være en slik person som kan lytte til henne, respektere henne og hjelpe henne å bearbeide både denne opplevelsen og måten hun blir møtt av omgivelsene. Du sier at hun ikke tør å gå til helsesykepleier fordi hun ikke er kristen og ikke kan forstå. Vår oppfatning er at både endringene du skriver om i humør og atferd, og det at hun er så redd bekrefter at venninnen din trenger noen å snakke med og at hun kan forvente å bli møtt godt, selv om vedkommende ikke er en kristen og derfor kanskje ikke helt forstår menighetens reaksjon.
Du kan jo tilby deg å være med henne og snakke med helsesykepleier eller en annen voksen dere har tillit til. De aller fleste helsesykepleiere er vant til å snakke med ungdom som har opplevd uønsket sex og vet derfor hva venninnen din trenger i en slik situasjon.
Hvis venninnen din ikke vil ta imot hjelp mener vi det er viktig at du ikke går og bærer på dette alene. Det er tungt å bekymre seg så mye for venner, og dette er en byrde som du trenger å dele med noen. Har du en voksen du har tillit til som du kan dele det med? Men dersom du snakker med noen om venninnen din, bør du være åpen med henne og fortelle henne om det før du gjør det. Du kan si at du synes dette er så alvorlig at dersom hun ikke greier å snakke med noen kan du hjelpe til. For hvis «alle» vet om denne episoden med seksuell omgang og ingen snakker med jenta om det, er det mange som behandler henne helt feil. Noen voksne burde har tatt kontakt med henne og gitt henne støtte og hjelp og mulighet til å fortelle historien sin. Vi tror ikke alle kristne vil møte henne med forståelse og nåde, men vi er helt sikre på at det finnes noen som ønsker det beste for henne og kan både hjelpe henne til å få hjelp, og til å komme seg videre på en god måte.
Dersom du uansett ikke får henne med på å snakke med noen, kan du anbefale henne å ringe hjelpetelefoner hvor man kan være anonym og som er gratis: Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte. 80057000. Alarmtelefonen for barn og unge: www.116111.no. Kirkens SOS tlf:81533300. Du selv kan også ringe dersom du trenger å snakke om venninnen din og hvordan du best kan være til hjelp for henne. Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep: Smiso.no er også et sted hun kan få hjelp.
Vi håper både du og hun vil få mot til å oppsøke hjelp og vi ønsker dere alt godt videre.
Les også:
Er jeg voldtatt?
Hadde sex, men ville det ikke
Vennlig hilsen GuttogJente.no