Halloen! Jeg er en kristen gutt på 16 år, og jeg syns det er vanskelig å bli skikkelig kjent med folk. Ja jeg har mange venner i menigheten, men føler mest det er ”gruppevenner” Vi er venner når vi er der, men ikke ellers. Har noen venner i menigheten som jeg føler jeg er gode venner med, men vi går ikke på samme skole, og de har aldri tid til å være sammen. Jeg føler meg også som en veldig klein person. Syns det er vanskelig og snakke med folk, altså finne ting å snakke om. Har kun en venn som det aldri blir kleint å snakke med. Og han er ikke kristen engang, men vi har samme hobby, så vi kan snakke veldig mye om den. Den skolen jeg går på går det nesten ingen andre jeg kjenner, alle de kristne jeg kjenner i menigheten går på en kristen skole, så jeg er på en måte litt utenfor der også, kjenner ingen kristne på min skole. Så det jeg egentlig spør om, hvordan snakker man med folk, høres ut som et rart spørsmål, men er ikke så enkelt for meg. Skal også sies at jeg er bekymret for å noen gang få meg en kone. Føles ut som jeg aldri får god kontakt med noen, ikke det at jeg har noe hastverk, for det har jeg ikke, men er redd for det.
Hei gutt 16 år.
Det er ganske vanlig å synes det er vanskelig å bli kjent med nye og å snakke med folk man ikke kjenner så godt. Det blir vanskelig å finne på hva man skal si fordi man kanskje ikke vet så mye om de personene, og man vet ikke om man har ting til felles eller ikke.
Å bli lett kjent handler om personlighet, og hvor trygg du er på deg selv og hvor utadvendt du er. Vi mennesker er så forskjellige. Noen mennesker er stille og beskjedne, og gir ikke så mye av seg selv. Andre igjen er sosiale og tar lett kontakt og snakker gjerne med nye mennesker. Noen liker seg best og snakker lettere når det er flere sammen i en gruppe, andre blir helt stumme i gruppe, men snakker gjerne når de er sammen med en eller to om gangen.
For å få venner må en være villig å gi av seg selv, tørre å åpne opp og slippe andre inn. Det er en risiko å fortelle om sine interesser, hobbyer og meninger fordi de andre kan ha helt andre. Men nærhet til andre handler om å tørre å slippe andre inn på seg og tåle forskjelligheter.
Du sier at du snakker godt med vennen din fordi dere deler interesser. Det er selvfølgelig lettere å snakke med dem en deler interesser med, men det kan være vel så interessant å snakke med noen som har andre interesser. Prøv å vis interesse i dem du snakker med, prøv å bli kjent med dem når du snakker med dem. Hvis du ikke vet hva de interesserer seg for eller om dere har noe til felles, så prøv å finn ut av det gjennom å spørre dem om det. Spør om de skal på kino i helgen, hvilken film de skal se, hvilke filmer de liker å se på, eller spør om de kanskje skal se fotballkamp, om de ser mye fotball på tv, om de holder med utenlandske klubber , om de spiller fifa osv, eller andre ting som du kanskje interesserer deg for. Det handler bare om å komme på slike ting og da kan det ene spørsmålet føre til det neste og man er igang med en samtale. Når en er sammen er det ikke bare den ene sitt ansvar å føre samtalen, de andre vet sikkert heller ikke hva de skal snakke om og blir nok glad om du kan komme med slike ting å snakke om. Det er slik man blir venner og blir kjent med hverandre, ved å stille spørsmål og finne ut av felles interesser og lignende.
Vi vil oppfordre deg til å ikke trekke deg unna selv om du synes det er vanskelig å snakke, men ta heller sjansen på å ta litt kontakt med folk. Smil og være hyggelig mot dem og si til deg selv at dersom du er positiv og hyggelig, vil nok de være det tilbake også.
Det er ikke nødvendig å være så veldig pratsom, mange synes det er kjekt med litt beskjedne og stille mennesker. Det viktigste er at du er avslappet og fortrolig med deg selv og med andre. Dersom du liker deg selv, vil de andre like deg også.
Når du blir engstelig eller hemmet i slike situasjoner, er det fordi negative tankene tar overhånd. Det kan det være lurt å prøve å få tak i hvilke tanker du egentlig tenker, slik at du kan "omprogrammere" deg selv til å tenke positivt. Når du tenker at du ikke duger, så blir det bare enda vanskeligere å finne på noe å snakke om. Du er nødt til å jobbe med deg selv, slik at du kan begynne å få tro på deg selv. Snakk positivt til deg selv hver dag, - si til deg selv at dette skal du få til. En metode for å bytte ut negative tanker med hjelpsomme tanker, kalles Hjelpehånden. Hjelpehånden er et verktøy som hjelper deg til å finne mer hjelpsomme tenkemåter slik at ikke de negative tankene hemmer deg. Du kan laste ned hjelpehånda som en app dersom du har Ipad.
En negativ tanke kan avvæpnes med noen kritiske spørsmål og byttes ut med mer hjelpsomme tanker. Finnes det en alternativ måte å tenke på? Er det andre tanker som kan være mer sannsynlig? Er det en tanke som er mer til hjelp å tenke?
Kanskje du i stedet for å tenke "Dette greier jeg ikke", kan tenke: "Dette vet jeg at jeg kan", "Dette skal jeg klare", ”Det er helt greit å være litt stille og beskjeden”, ”Ikke alle trenger å snakke like mye”, ”Jeg har faktisk noe klokt å si", ”Jeg har mange tanker og meninger.” “Korte samtaler er også hyggelige” “Jeg er en hyggelig og snill person, og jeg må la de andre få bli kjent med meg.” Og husk; øvelse gjør mester ;)
Les også:
Vanskelig å finne på noe å si
Å elske er å være sårbar
Vennlig hilsen GuttogJente.no