Gå til innhold
☰ Meny

Venninne med spiseforstyrrelser - hva kan jeg gjøre?


Hei! Jeg har en veninne med spiseforstyrrelser og jeg lurer veldig på hva jeg kan si/gjøre for å hjelpe henne. Hun er 14 og jeg er 15. Hun spiser veldig lite og trener mer enn det hun egentlig har energi til. Når vi er sammen på skolen eller besøk spiser hun ingenting eller veldig lite. Noen ganger sier jeg at hun må spise litt mer men hun bare unngår setningen min med å le eller noe. Hun er blitt kjempe tynn og er alltid kald, og neglene hennes er alltid blåe fordi hun ikke får nok næring. Hun er borte fra skolen flere dager i uka. Hun klager ofte på at hun har spist for mye og sånt. Tror ikke foreldrene hennes har lagt merke til noe spessielt siden de er skilt. Jeg synes det er kjempe vanskelig og vil gjøre noe for å hjelpe henne men hva kan jeg gjøre??



Hei!

Det er en vanskelig situasjon når man ikke vet hvordan man skal hjelpe en man er glad i. Det kan være krevende å være venninne med en som har spiseforstyrrelser. Det er viktig både for deg og henne at du fortsetter å bare være venninnen hennes. En venninne støtter og er der, prater og er opptatt av venninneting, men har ikke ansvar for spiseforstyrrelsene.

Spiseforstyrrelser er både en psykisk og fysisk sykdom. Som du sier så trenger hun å få i seg nok næring for å kunne leve et normalt liv. Men venninnen din har nok hatt det vanskelig med tankene sine også. I slike situasjoner er det viktig med gode støttepartnere som venner og familie. Det er veldig bra at du bryr deg om venninnen din – fortsett med det! Bruk tid med henne og fortell henne at du er der for henne uansett hva som skjer. Du kan også si til henne at du ser hva som skjer med henne og at du er bekymret. Fortell at du synes det er vanskelig å vite hva du kan gjøre, og spørre henne direkte om det er noe konkret du kan gjøre. Si også at du ikke kan sitte passiv og se på at hun blir syk uten å gjøre noe, og at dersom hun ikke selv sier noe til foreldrene sine eller til helsesøster, så vil du gjøre det. Du kan foreslå at dere sammen kan gå til helsesykepleier for å få hjelp.

Kanskje hun blir sint på deg dersom du vil si det til noen voksne, men det er likevel godt for din egen del at du får dele dette med en voksen, ellers vil du kunne føle på at du har ansvar. Når vi har venner som sliter, vil det selvfølgelig virke inn på oss. Vi blir både bekymret og frustrert. Det er derfor lurt av deg å snakke med noen om dette. Helsesøster på skolen din kan støtte deg og gi deg gode råd om hva du bør gjøre i denne situasjonen. I første omgang kan du snakke med helsesøster om din bekymring uten å nevne navnet hennes, for å spørre henne hva hun synes du skal gjøre. Du kan også snakke med en annen voksen du stoler på.

Det kan ta lang tid å bli helt frisk fra spiseforstyrrelser, så det kreves tålmodighet i prosessen. Ikke gi opp, men fortsett å være en god venn! Og husk at du bare skal være en god venn, ikke en terapeut. Når du har sagt fra til voksne, er det ikke ditt ansvar.

Vennlig hilsen GuttogJente.no