Hei kjære deg og takk for at du sender spørsmål til oss.Vi vet ikke hvilke erfaringer du har med forkynnelse i familie og menighet og hva som gjør at du tenker slik du gjør, men vi anerkjenner at du har spørsmål om troen og Bibelens budskap. Det er ganske normalt at vi i perioder stiller spørsmål ved ulike sider av den kristne troen og Bibelens budskap, noen ganger fordi vi ikke kan forstå, andre ganger fordi vi ikke er enig. Konklusjonen av slike tanker, argumentasjoner og grublinger handler litt om hvem man har mulighet til å diskutere og å snakke åpent med. Dersom du snakker med noen som verken har tro, kjennskap eller innsikt i Bibelens budskap vil du få helt andre tankerekker enn om du snakker med noen som har god innsikt i hva Bibelen egentlig sier. Dersom du virkelig vil vite hva som er Bibelens budskap slik at du har et grundig grunnlag for valget ditt om å bryte ut, vil vi anbefale deg at du får deg en samtalepartner som har full tillit til Bibelen og som samtidig tåler å høre på dine innspill og komme med konstruktive svar. Det er viktig å ta på alvor spørsmålene man har og få ordentlige og grundige svar på dem. Når det gjelder dette med en himmel og et helvete, så er det Jesus, som mer enn noen andre i bibelen snakker om dette, og han bruker også ordet "helvete". I det gamle testamentet nevnes ikke helvete, men "dødsriket" er det ord som blir brukt om det som kan skje etter døden. I det nye testamentet snakker Jesus både om dødsriket (Hades), og om helvetet (Gehenna), og er tydelig på at dette er noe som han ikke ønsker oss mennesker. Jesus sier at det finnes to utganger på dette livet, en himmel og et helvete, og det er ikke et enkelt tema, og vi skjønner at dette er noe som kan gjøre det vanskelig å forstå tanken om en fri vilje. Hvis innfallsvinkelen er at Gud dømmer oss til helvetet fordi vi ikke lever etter hans vilje, så misforstår vi noe svært viktig om nådens betydning, men mange tenker likevel slik. Og så blir kristendommen forstått som at den som kommer til himmelen er den som er et godt menneske og gjør gode gjerninger. Men bibelens historie om oss mennesker er mye dypere enn som så. I starten på bibelen ser vi at vi mennesker var skapt til å ha et kjærlighets- og vennskapsforhold med Gud. Og Gud var sammen med dem hver dag, fysisk tilstede. Men så, veldig enkelt forklart, skjer det et brudd mellom mennesket og Gud, og døden og synden kommer inn i verden. Så fra da og til nå, er mennesket fanget av død og synd, og ingen gode gjerninger kan forandre det brutale faktum, at mennesket gikk fra å være fylt av Guds liv og ånd, til bli slaver under døden, og dødsriket. Hvordan kunne vi mennesker bli satt fri fra dette? Det var bare Gud selv som kunne sette oss fri, så han gjør det ingen hadde forestilt seg, han lar sin Sønn, Jesus bli født som menneske, fordi han elsker oss utrolig mye. Bibelen lærer oss at for å bli satt fri fra synd og død, måtte det et uskyldig menneske til for å ta på seg synden og døden i vårt sted. Det var det bare Jesus, Guds sønn, som klarte. Han døde i stedet for oss, og dro til det sted som heter "Hades" på gresk, dødsriket på norsk, for at vi skulle slippe å dra dit. Nå er Jesus herre over alt, og han sier at han har "nøklene til døden og dødsriket". Videre snakker Jesus om at det er gjennom tro på ham, at mennesker kan komme inn i himmelen. Det er ikke gode gjerninger som gjør dette, selv om det er bra å gjøre gode ting mot andre mennesker, men Jesus sier at mennesker må bli "født på ny". Det betyr at gjennom å tro på Jesus, forsvinner døden ut av oss, og Guds ånd og liv kommer inn i stedet. Det er dette som først og fremst er å gjøre Guds vilje, å tro på Jesus. Det er dette som er selve dypet i bibelen, at vi mistet det livet Gud ønsket for oss, men at Jesus gjenopprettet veien tilbake til dette livet med Gud. Gud ønsker at dette er noe vi selv skal oppleve, at han elsker oss og ønsker at vi skal erfare hans kjærlighet, og ønske å vandre med Gud i denne verden fordi han er god, og ikke fordi vi er redde for å komme til helvete. Et sted står det at "vet du ikke at det er Guds godhet som driver deg til å vende om?" Altså ikke frykt, men at vi vender oss til Gud fordi at han er god og ønsker oss alle godt. Det at vi skjønner og erfarer at Gud er god, gjør at vi frivillig ønsker å gjøre godt mot hverandre, ikke for å bli bedre likt av Gud, men fordi at vi ønsker å gi videre til andre mennesker det gode Gud har gitt oss. Det er ikke det å leve etter bud og regler, og være "flink" som er poenget, men det å bli Guds venner. Det er ut fra dette vennskapet Gud ønsker at vi skal leve, med ham, og med hverandre. Vennlig hilsen
GuttogJente.no