Elsker Gud meg som jeg er?
En ting jeg ikke forstår! Gud har skapt meg som jeg er, derfor elsker ham meg. Jeg skal få lov å være meg selv?
Men alle(forkynnere, predikanter,talere, folk som skriver andkakt, folk som uttaler seg) maser om at Gud skal forandre meg, gjøre meg til en annen. Jeg skal ransake meg selv, og aller helst bli litt misfornøyd, aller helst skal jeg angre. Og så skal jeg bli utfordret, for jeg skal bli bedre, gjøre MER, bli mer entusiastisk, bli mer gira, synge mer karismatisk, PRESETERE!
Hvorfor må Gud forandre meg hvis jeg allerede lever rett?Hvis jeg og Jesus har et forhold fordi jeg ikke klarer å leve uten ham.
Jeg har gått i karismatisk menighet, og orket ikke mer, alt bare føltes grunnleggende feil, jeg har gått i bedehus-miljø, følte meg fremdeles ikke bra nok. Hvor skal jeg gjøre av meg? Jeg har vært personlig kristen hele livet...
Er det rom for at jeg kan få være meg selv, og elske menneskene rundt meg? Er det godt nok?
Hei kjære deg.
Det er dumt at du har en slik opplevelse av å gå i menigheter. Og ja, det er lett å bli forvirret over forkynnelsen. Menighetene fokuserer ulikt, og kristenlivet har mange ulike sider, så det er lett å blande sammen. Men dersom livet med Gud blir et strev og krav om å bli bedre og prestere mer, så mister du den hvilen som Gud inviterer deg inn i. «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.» Matt 11:28
Guds kjærlighet er ikke knyttet opp mot hva du gjør eller ikke gjør, den er knyttet opp til at du er hans skapning. Du er Gud sin og han gleder og fryder seg over sitt skaperverk. Vi er Guds verk, skapt til Ham og for Ham, til glede og pris for Hans navn. 1Kor 8:6/Salme 106:8. Du er et mesterverk fra skaperens hånd og hjerte. Du er ønsket, du er villet og du er elsket.
Guds kjærlighet er ikke skiftende, han elsker deg ikke mindre på dager der du ikke presterer og mer på dager der du er flink. Ingenting av det du gjør kan øke eller minske din verdi. Du er elsket fordi du er skapt av Gud!
Les også: Min verdi
Gud ville skape deg og han ville frelse deg, alt er en gave fra Ham, det eneste vi kan gjøre er å ta imot og takke. «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.» Ef 2:8
Men det betyr likevel ikke at alt vi gjør er bra og rett, og at Gud er fornøyd med alt vi gjør. Vi kan sammenligne dette med forholdet mellom barn og foreldre. Foreldrene er uendelig glad i barnet sitt bare fordi det finnes, lenge før det har begynt å gjøre ting. Foreldrene fryder seg over barnet hele tiden, men de er ikke alltid like glad for at barnet roter eller knuser ting. Og akkurat som barnet lærer seg ting og vokser og forstår mer etterhvert, slik vil det også være for oss som er Guds barn. Vi vokser som kristne, vi forstår og lærer mer og vi strekker oss etter å bli mer og mer lik Jesus, som er forbildet vårt. Så akkurat som barna lengter etter å vokse og lære mer, lære å snakke, gå, lese og være som foreldrene osv, slik er vårt forhold til Gud.
Men i noen familier kan man bli mast på om å prestere mer, og noen ganger begynner barna da å tro at mor og far bare er glad i dem når de er flinke. Slik kan det også være i noen menigheter. Dersom fokuset er på alt man bør gjøre og strekke seg etter, kan man begynne å tro at man må prestere for å oppnå verdi og Guds kjærlighet.
Gud skapte oss fordi han ville ha oss og Han hater synden som skiller oss fra Hans nærhet. Gud frelste oss fra synden som ville skille oss fra han. Joh 3:16/1.Joh.4:10. Synden kan fremdeles skape skille mellom oss og Gud, derfor sier han at vi ikke skal synde mer. Du er tilgitt, gå bort og synd ikke mer Joh 8:11. Når Guds kjærlighet og nåde bor i oss skal den drive oss bort fra synden og til å leve etter Guds vilje. Tit.2:11-12
Dersom du vil lese i Bibelen om det å vokse som kristen, og det å leve til glede for Gud med livet, så kan du lese disse bibelversene: Rom 8:1/ Rom 6 / 2 Pet 3:18 / 2 Pet 1:8 / 1 Pet 2:2 / Joh 3:30 / 2 Kor 5:9 / Ef 5:10 / Kol 3:20 / Rom 14:18
Les også: Hva har du
Men husk å ikke blande veksten med kjærligheten.
Gud lengter etter alle menneskene han har skapt, han elsker alle sin barn, han fryder seg over at de finnes og at de er frelst. Han lengter likevel å se at vi vokser, modnes og utvikler oss. Han fryder seg over å se at vi utvikler talentene våre, bruker nådegavene våre og at vi tjener hverandre og Ham. Men han elsker oss alltid!!!
Vennlig hilsen GuttogJente.no