Jeg er lei av å høre at jeg er unik, og at Gud elsker meg og alt det der. Jeg er deprimert hver dag. Jeg trodde at jeg hadde fått det bedre, og at jeg hadde blitt sterkere, men i dag datt jeg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men jeg tror jeg har det vanskelig. Jeg føler meg så bortskjemt når jeg sier sånn at jeg har det vanskelig, fordi jeg hører så ofte om folk som har det mye verre enn meg. Jeg føler meg som en dust. Alt jeg sier, og gjør, angrer jeg på etterpå. Jeg har ikke så mange venner. De vennene jeg har er ganske gode venner, men jeg føler ikke at de bryr seg så veldig mye om meg. Jeg vet ikke. Jeg får ofte oppmuntringer og sånn, men de holder bare i noen få timer. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg forstår ikke meningen med livet. Hvorfor er alt så vanskelig? Hva er poenget med å leve? Hvorfor ble vi skapt når det er så mange som lider. Gud elsker oss, og det er ikke kjærlighet å la folk som lider leve. Jeg har en klump i halsen hver eneste dag. Den gjør vondt, og den gjør at tårene kommer og at jeg må konsentrere meg for å ikke gråte. Jeg har hatt det sånn siden ca 1. klasse på barneskolen. Nå går jeg i 9. klasse. Når jeg ser folk som er gode venner mens jeg står alene, får jeg klumpen i halsen og føler meg som en dum apekatt eller noe sånt. Neste gang jeg er helt alene etter det, strømmer tårene ut. Det samme skjer når noen har sagt en liten dum kommentar. Jeg er så følsom. Jeg tåler ingenting. Jeg har utrolig mange dårlige egenskaper og personligheter. Jeg er ikke flink i så mye. Selv om jeg vet at det ikke har noe å si hvor mye jeg er flink til, vil jeg jo selvfølgelig være flink i noe. Det vil vel alle. Når jeg tenker meg om, finner jeg bare 2 ting som jeg er sånn halvveis god til. Jeg kommer aldri til å få meg kjæreste, og jeg ender sikkert opp ensom i en muggen kjeller. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg orker ikke mer. Det var egentlig ikke akkurat ett spørsmål, men jeg føler at jeg trenger ett eller annet svar fordi om.
Kjære, kjære deg!
Det høres ut som om du har hodet fullt av triste og negative tanker både om deg selv, livet ditt og verden. Disse triste tankene gir deg vonde følelser og de tar lett kontroll over deg. Det hadde derfor vært godt for deg å få snakket med noen om alt dette, derfor vil vi anbefale deg å ta kontakt med helsesøster på skolen din eller en annen voksen du har tillit til. Selv om de ikke kan forandre noe i livet ditt, hjelper det veldig mye å få snakket om alle de tankene som tar så stor plass i hodet.
Selv om du er lei av å høre det, vil jeg likevel si til deg at DU ER verdifull og har fått livet i gave av Gud. Din verdi har faktisk ingenting med deg å gjøre. Om du er flink til mye eller lite, om du er populær eller ensom, så får du ikke mer eller mindre verdi av den grunn. Alle kunstverk har jo sin verdi pga kunstnerens navn og signatur. Hvordan bildet egentlig ser ut betyr ikke noe, men kunstnerens navn gir bildet verdi. Slik er det også med oss, vår verdi ligger i at vi er skapt av Gud. Vi kan ikke forandre vår verdi, verken øke den eller minke den. Sann verdi forandrer seg aldri, men kan bli oversett når folk ikke vet hva de skal se etter. Du kan også overse din egentlige verdi fordi du leter etter noe annet.
Vi håper at du føler deg verdsatt, elsket og tatt vare på. Vi håper at du har mennesker rundt deg som ser deg, og som skjønner hvor dyrebar du er, enten mor, far, besteforeldre, læreren, venner eller andre. Selv om ikke forholdet ditt til dem alltid er på topp, så håper vi at du vet innerst inne at de er glad i deg.
Men uansett så kan ingenting forandre på din sanne verdi og at Gud elsker deg og bryr seg om deg. Gud som skapte deg, ber deg om å lære Ham å kjenne med hele ditt hjerte og hele din sjel. Og når Guds Ord og visdom fyller hjertet ditt, gjør den deg glad. Når du leser om Guds plan og hensikt, vil det etterhvert fylle deg med oppmuntring og håp. I Matt 13,44 står det lignelsen en skatten og mannen som selger alt han har får å få denne skatten. Denne lignelsen viser oss hvor høyt Gud verdsetter oss. Han er som denne mannen som solgte alt han eide for å få oss (skatten). Ja, han sparte ikke engang sin eneste sønn, men gav han for oss alle. Joh3,16
Du spør også om meningen med livet og hvorfor det er så mye vondt. Det kan du lese om i et annet svar vi har gitt; Fins det en mening med livet
De negative tankene som du nå har kan lett ta overhånd i livet ditt. Når først noen tanker har sneket seg inn kommer det enda flere av samme slag. Da faller du i grublemodus og blir stående fast i lammende selvkritikk og håpløshet. Slik kan du bruke timer, dager og netter på å plage deg selv med at du ikke er noe verdt, at du er til bry, at ingen liker deg, at livet ikke har noen mening og at alt er håpløst. Slik kommer du inn i en vond sirkel der sterk tristhet og usikkerhet påvirker humøret ditt og handlingene dine og bare gjøre det enda vanskeligere for deg. Derfor er det så viktig at du finner noen voksne å snakke med, slik at du kommer ut av denne vonde sirkelen.
En metode for å dempe kaos i tanker og følelser, kalles Hjelpehånden. Hjelpehånden kan gi deg litt hjelp til rydding og sortering av tanker og følelser og til å finne mer hjelpsomme tenkemåter. Du kan forsøke å snakke med helsesykepleier på skolen for å få hjelp til å bruke verktøy som for eksempel Hjelpehånden, hun kan også hjelpe deg med samtaler om hvordan du har det.
Les også; Min verdi / Du er unik / Hvordan bygge opp selvbildet?/ Aldri god nok
Vennlig hilsen GuttogJente.no