PREVENSJON – en oversikt

 

Noen bruker p-piller eller andre hormonprodukter, mens andre foretrekker hormonfri prevensjon. 

Hormonfri prevensjon er prevensjonsmetoder som ikke påvirker kroppens hormoner, i motsetning til p-piller, p-stav, hormonspiral og lignende. Disse metodene virker mekanisk, kjemisk eller ved syklusobservasjon, og har derfor ingen hormonelle bivirkninger.

Det kan være mange årsaker til at noen ønsker seg hormonfri prevensjon. Det kan være fordi de har hatt bivirkninger og ikke ønsker å tilføre kroppen hormoner, eller det kan også være etiske betenkeligheter.

 

+LES OGSÅ: Prevensjon

 

Noen prevensjonsmidler kan oppleves som etisk problematiske fordi de ikke alltid hindrer befruktning. I slike tilfeller kan et befruktet egg bli støtt ut av kroppen, noe som fører til et avbrutt begynnende liv.  Dette gjelder særlig kobberspiralen og de fleste minipiller, siden de ikke hindrer at det skjer en eggløsning. De moderne hormonspiralene kan hindre eggløsning, men ikke hos alle. Og fordi man ikke kan vite sikkert om eggløsning skjer eller ikke, kan også hormonspiralen være etisk utfordrende ut fra et kristent menneskesyn, som sier at menneskelivet starter ved befruktningen.

Hvilket prevensjonsmiddel man velger beror litt på hva man synes er praktisk og også hva man som kristen mener er etisk riktig. Husk også å snakke med legen din om mulige bivirkninger og ubehag. Det er viktig å ha i tankene at noen prevensjonsmidler er sikrere enn andre, men at ingen gir 100 % sikkerhet for at man ikke kan bli gravid. 

 

Prevensjon med hormoner

 

P-piller er tabletter som hindrer at en kvinne blir gravid. P-piller inneholder to forskjellige kjønnshormoner (østrogen og gestagen). Hovedvirkningen av disse hormonene er at de hindrer at eggcellene i eggstokkene modnes. Dermed skjer det heller ikke noen eggløsning. Da blir ikke kvinnen gravid selv om det kommer sædceller opp i livmoren og egglederne.
I tillegg til at eggløsningen hindres, gjør p-pillene at slimet i livmorhalsen blir seigere slik at sædcellene har vanskeligere for å komme opp i livmoren. Den tredje virkningsmekanismen til p-piller er at de også påvirker slimhinnen i livmoren slik at hvis en eggcelle likevel er blitt befruktet, vil det være vanskeligere for det å feste seg til slimhinnen. Dette gjør at det er en liten usikkerhet i forhold til at p-pillen i sjeldne tilfeller kan forhindre et allerede befruktet egg i å feste seg. Noen velger derfor å ikke bruke p-piller som prevensjon. 

Hvis p-pillene tas regelmessig hver dag vil de hindre eggløsning slik at et ikke skjer en befruktning. Men hvis man glemmer en p-pille bør man bruke annen prevensjon i tillegg som for eksempel kondom. Da blir risikoen for å bli gravid mindre. Og hvis eggløsningen har skjedd vil kondom hindre at eggcellen blir befruktet og utstøtt etter befruktningen. 

P-staven er en liten, tynn plaststav som settes inn under huden på overarmen av en lege eller helsesykepleier. Den inneholder hormonet gestagen, som hele tiden slipper små mengder inn i kroppen. P-staven hindrer eggløsning, gjør slimet i livmorhalsen tykkere så sædcellene får vanskeligere for å komme fram, og gjør livmorslimhinnen mindre egnet for at et befruktet egg kan feste seg. Den virker i opptil 3 år og du slipper å tenke på prevensjon i hverdagen mens den er i kroppen. For å være helt sikker kan man velge å bytte ut p-staven etter to år, da kan man være trygg på at det ikke skjer en befruktning siden eggløsningen skal være fullstendig hemmet de to første årene. Noen kan få uregelmessige blødninger eller mindre blødninger enn vanlig. En fordel i forhold til p-piller er at man ikke behøver å huske å ta en pille hver dag. P-stav er et av de sikreste prevensjonsmidlene som finnes.

 

+LES OGSÅ: Type prevensjonsmiddel

 

P-plaster er et tynt, plaster som festes på huden. Det inneholder hormoner som ligner på de i p-pillen (østrogen og gestagen). Plasteret slipper ut hormoner gjennom huden og inn i blodet. Hormoner i plasteret hindrer eggløsning, gjør slimet i livmorhalsen tykkere så sædcellene får vanskeligere for å komme inn, og gjør livmorslimhinnen mindre egnet for et befruktet egg. Plasteret byttes en gang i uken i tre uker, så følger en uke uten plaster der du får blødning.

 

P-ringen er en liten plast-ring som inneholder de samme hormonene som p-piller (østrogen og gestagen). Den virker derfor på samme måte som p-pillen. P-ringen settes inn i skjeden og kan bli værende der under samleie. Den kan også tas ut i opptil 3 timer før den settes inn igjen. Etter 3 uker tas ringen ut, og da får du en blødning. Etter blødningen settes en ny ring inn i skjeden.

 

P-sprøyten er en prevensjonsmetode hvor hormonet gestagen settes inn i en muskel hver tredje måned. Den gjør at slimet i livmorhalsen blir tykkere så sædcellene får vanskeligere for å komme fram. Den gjør også livmorslimhinnen mindre egnet for et befruktet egg å feste seg. Noen ganger hindrer p-sprøyten eggløsning, men ikke alltid. Det betyr at et egg kan befruktes, men så blir det ikke tatt imot i livmoren, men støtes ut. En ulempe med p-sprøyten er at man kan få uregelmessige blødninger, og den kan øke risikoen for benskjørhet.

 

Hormonspiral er et lite prevensjonsmiddel som plasseres inne i livmoren. Den inneholder et  hormon (levonorgestrel) som gjør det vanskelig for sædceller å komme fram og befrukte et egg. Den virker ved at slimet i livmorhalsen blir tykkere, slik at sædceller har vanskeligere for å komme inn i livmoren. Den reduserer også sædcellenes bevegelighet, slik at de lettere "går tomme for krefter" før de når egget. Og den gjør livmorslimhinnen tynnere, noe som gjør det vanskelig for et eventuelt befruktet egg å feste seg. I motsetning til p-piller, hindrer ikke hormonspiralen nødvendigvis eggløsning – spesielt ikke ved lavere doser. Mange kvinner fortsetter å ha eggløsning. Men siden spiralens mekanismer først og fremst hindrer sædceller i å nå frem, vil derfor en befruktning sjelden skje. Men det gir dermed en liten mulighet for at det i sjeldne tilfeller kan skje en befruktning selv om du bruker hormonspiral. 

Angrepille kalles også nødprevensjon. Angrepillen inneholder en stor dose hormoner som først og fremst virker ved å hindre eller utsette eggløsningen slik at det er mindre sannsynlig at man skal bli gravid. Men pillen er ikke hundre prosent effektiv i alle tilfeller, dette gjelder spesielt hvis eggløsningen allerede har skjedd kort tid før samleiet.

Ifølge nyere forskningslitteratur er ikke virkningsmekanismen til angrepillen fullstendig kartlagt, men det er en viss mulighet for at angrepillen i tillegg til å hindre eggløsning også kan føre til at et egg som allerede er blitt befruktet hindres i å feste seg i livmoren. Selv om denne «tidligabort»-virkningen er høyst omdiskutert, ligger det en liten usikkerhet der og det må det være opp til den enkelte hva de velger ut fra sin egen samvittighet.

 

Hormonfri prevensjon

 

Lady-Comp er en elektronisk fertilitetsmonitor – et hjelpemiddel for naturlig prevensjon og familieplanlegging. Den bruker kroppstemperaturen og avanserte algoritmer for å forutsi eggløsning og fortelle hvilke dager man er fruktbar eller ikke. 

 

Skal man unngå å bli gravid uten å bruke hormonell prevensjon, må man bruke kondom eller unngå samleie i den delen av syklus der kvinnen er fruktbar. Siden det er svært vanskelig å vite nøyaktig når en kvinne er fruktbar bare ut fra kalenderen, kan man bruke en computer (PFC = Personal Fertility Computer) som kan beregne når kvinnen er fruktbar ut fra kroppstemperatur og tidspunktene for tidligere menstruasjoner. www.pfc.no
Når computeren sier at kvinnen er fruktbar, kan man unngå samleie eller bruke kondom disse dagene. Selv om kondomet reduserer følsomheten litt, er ikke dette nødvendigvis bare en ulempe. Mange menn har vanskelig for å få samleiet til å vare lenge nok til at kvinnen får den stimuleringen hun trenger, og da kan den reduserte følsomheten som kondomet gir gjøre at samleiet varer lengre uten at mannen får utløsning. Hvis man bruker et vannbasert glidemiddel er det også liten sannsynlighet for at kondomet skal sprekke. Når kondom brukes riktig er dette en god form for prevensjon som mange er fornøyd med.

 

Kondom dekker mannens penis under samleie og fungerer som en mekanisk barriere, som hindrer sædcellene å komme inn i livmoren. Dette er den eneste prevensjonsmetoden som beskytter mot seksuelt overførbare infeksjoner siden det hindrer slimhinnekontakt og utveksling av kroppsvæsker og eventuelle smittestoffer mellom partnerne.

 

Pessar brukes av kvinnen og fungerer som en mekanisk barriere i form av en skål av tynn gummi med en tykkere kant med en stålfjær inni. Pessaret føres inn i skjeden slik at hele fremre skjedevegg dekkes. Pessaret hindrer dermed sædcellene å komme inn i livmormunnen. Man må i tillegg bruke sæddrepende krem. Det er få norske kvinner som bruker pessar, da det kreves motivasjon og planlegging siden det må settes på plass før samleiet. Noen synes likevel at det er et greit alternativ. De som ønsker å bruke pessar, må få det tilpasset hos legen.

 

Sikre perioder som prevensjonsmetode bygger på at man bare har samleie i de perioder hvor det ikke finnes noe egg som kan bli befruktet. Mulighetene for å bli gravid er størst de siste fire til fem dager før eggløsning og to til tre dager etter eggløsning. Det betyr at man kan unngå graviditet dersom man ikke har samleie i perioden fra fire til fem dager før eggløsning til to til tre dager etter eggløsning. Fordi sædceller kan leve i flere dager og «ligger og venter» på egget, må man unngå ubeskyttet sex i flere dager før eggløsning hvis man bruker naturlige metoder. Samtidig kan noen kvinner også få spontane eggløsninger utenfor syklusen. Dette gjør at «sikre perioder» ikke er å anbefale som prevensjon dersom det er viktig å ikke bli gravid. 

 

Avbrutt samleie, innebærer at mannen trekker ut hele penis fra skjeden før han får utløsning, dvs før sæduttømmingen. Dette er en veldig usikker prevensjonsmetode, og bør ikke brukes dersom det er viktig å ikke bli gravid. For det første kan det være vanskelig å trekke seg ut i rett tid og for det andre kan det være sædceller i væsken som skilles ut fra urinrøret til mannen før sædutløsningen. 

 

Amming virker som en naturlig prevensjonsmetode (kalt LAM – Lactational Amenorrhea Method) fordi hyppig og regelmessig amming undertrykker eggløsning. For at denne metoden skal være sikker, må babyen ammes ofte og regelmessig, både dag og natt, uten lange pauser mellom matingene. Hvis amming reduseres for mye (som når man starter med tilleggsmat/melk), kan melkeproduksjonen synke og eggløsningen starter. Da virker prevensjonen ikke lenger. Man kan ikke vite med sikkerhet når kvinnen blir befruktningsdyktig igjen, så dette er en usikker metode.

 

Kobberspiral er et lite T-formet innlegg med kobber som settes inn i livmoren av en lege. Den inneholder ikke hormoner, men hindrer sædcellene å bevege seg og gjør slik at livmoren ikke er klar for å ta imot et befruktet egg. Ut fra et kristent livssyn mener vi at livet starter ved unnfangelsen og vi vil derfor ikke anbefale å bruke kobberspiralen som prevensjon.

 

Skylling av skjeden er ikke noen prevensjonsmetode og anbefales uansett ikke. Skylling endrer den fine kjemiske balansen i skjeden, og det øker risikoen for infeksjoner i underlivet. 

 

Sterilisering er et kirurgisk inngrep som gjør det umulig å bli gravid. Hos kvinner kuttes egglederne og hos menn kuttes sædlederne. Dette er for noen et alternativ når de har fått det antall barn de vil ha. Siden det er et permanent inngrep, egner det seg ikke dersom man ønsker flere barn.

 

Valg av prevensjon er noe det enkelte ektepar må gjøre sammen, og det er viktig å følge sin samvittighet. Undersøk og snakk sammen om dette, be sammen og ta et valg som dere begge kjenner dere trygge på.

 

+LES OGSÅ: Menneskeverd - Tema: Prevensjon

 

Vi anbefaler å lese andre artikler og svar vi har på samme tema:

Gutt og Jente: Prevensjon 

Gutt og Jente: Hva med prevensjon 

Gutt og Jente: Hinder p-piler befruktning?  

Gutt og Jente: Valg av prevensjonsmiddel

Gutt og Jente: Hva slags prevensjon er ok?

Gutt og Jente: Hvilket prevensjonsmiddel er vanlig for kristne?

Gutt og Jente: Type prevensjonsmiddel 

Gutt og Jente: Snart gift anbefalt prevensjon 

En oversikt: 

 

---

 

Kort forklaring på effektivitetstall:

• 99 % = Svært effektivt (færre enn 1 av 100 blir gravide per år)

• 90–95 % = Godt effektivt ved riktig bruk

• 75–85 % = Moderat sikkerhet, krever god oppfølging eller kan ha høyere feilbruk

_{GuttogJente.no}